Lunsj i solen

Varmen har inntatt Firenze, og tiden for årets første utelunsj er endelig kommet. Lunsj i tynn genser i strålende solskinn er rett og slett et skikkelig bra vårtegn! Og imorgen blir det ski - dette kan man like!

Middag på månen og Bologna

Jeg har hatt to store begivenheter denne helgen. Begivenhet 1: bestilt bord på månen, og begivenhet 2: Bologna.

Jeg kan jo ta begivenhet 1 først. På vei hjem fra Universitetet på fredag spurte Ingvil, ei jeg studere med, om jeg ville være med ned på Cucchietta, en restuaurant, og bestille bord. Hun trengte hjelp av noen som kunne litt italiensk. Og da var jo jeg et opplagt valg! Oppgaven var relativ enkel, jeg skulle bestille et bord til mandag kl 20 for 9 personer. Problemet var

bare at jeg ikke er vant til å bestille bord sammen med andre. Og som min mann pleier å si, jeg sliter litt med å bruke riktig pronomen. Jeg har visst et jeg-vi problem. I iveren etter å prøve å huske "Vi vil" og ikke "Jeg vil", glemte jeg å fokusere på resten av oppgaven. Når jeg hadde tenkt i noen sekunder følte jeg at jeg måtte si noe - jeg måtte gå for "jeg vil". Så jeg sa "Vorrei prenotare una tavola per luna". Jeg fikk et litt rart blikk fra kelneren, og et unnskyld? Ikke så rart at han reagerte, det er ikke hver dag folk ønsker å bestille et bord for/på månen? Det skal sies at jeg ganske raskt fikk rettet luna til lunedi - mandag. Men sånn i ettertid skulle det jo ha vært fint å hatt en avtale på månen imorgen også!

Begivenhet 2. Bologna. Siden jeg er gressenke i helgen, var det tid for årets første gressenke tur. To andre kvinnelige økonomer og jeg la i vei tidlig lørdag morgen. Bologna falt absolutt i smak. En veldig hyggelig by, med mange hyggelige steder å drikke kaffe og spise god mat! Jeg hadde gledet meg veldig til å ta litt bilder igjen. Og hadde derfor tatt med meg speilrefleksen, på tross av at den tar mye plass. Det viste seg å være bortkastet. Batteriet holdt til 3 bilder. Og uvitende om dette brukte jeg selvsagt de 3 bildene på samme motiv. Tabbe. Så jeg kan derfor ikke vise bilder av alle de fine gatene med hus i mange forskjellige pastellfarger. Eller gatene med grønnsaksbutikker og slaktere på rekke og rad. Eller alle de fine arkadene, som troner over 38 km fortau. For ikke snakke om bildet av oss på toppen av et av de skjeve tårnene, med utsikt over hele byen. Men jeg kan vise et bilde av Neptun statuen i Bologna. Jeg kan faktisk vise 3 bilder av Neptun statuen i Bologna. Men siden de er såpass like tror jeg det holder med ett.

Våren

Etter noen fine uker i Norge, satte vi i går kursen sydover. Mot varmere strøk. Etter å igjen ha fått smaken på skigåing trodde vi det skulle bli trist å reise tilbake. Ikke minst etter de siste dagers snøfall. Men når 15 grader pluss slår imot en, ja da er det godt å være i Firenze også. Og når naboene ønsker en godt nytt år og velkommen tilbake, ja da føles det enda bedre!

Så er det bare å håpe at våren har kommet for godt i år her i Firenze, og ønske alle et godt nytt år!

God jul

Nå er det endelig jul! Vi kom oss heldigvis hjem før snøkaoset kom til sør Europa, og har hatt noen fine dager i Norge den siste uken. Nå ser vi frem til en rolig julehøytid. Julaften skal feires i Egersund - første jul på sørvestlandet for kona. 2. juledag reiser vi østover for å få med oss litt julefeiring der også!

Vi ønsker dere alle en velsignet julehøytid, og håper at vi midt i alle pakkene og all den gode maten kan minnes hvorfor vi feirer jul - at vi kan minnes Jesus i krybben - født for å frelse oss!

Sandra gleder seg til jul!

En kjapp en...

Første helgen i november var Susanne og Eirill på besøk i Firenze. Det var veldig stas. Av frykt for mye shopping og jenteprat stakk Asgeir av til Madrid. Så vi fikk en skikkelig jentehelg!

Siden jeg er en økonom under utdanning (les nok å gjøre) tenkte jeg bare at jeg skulle henvise til et fabelaktig innlegg som allerede er skrevet om helgen. Jeg sier meg bare enig i det som står (i det meste iallefall). Så les her: http://susahei.blogspot.com/2010/11/pa-besk-hos-doktoren.html

Bedre sent enn aldri!!

For snart 2 måneder siden hadde vi den glede av å ha besøk av familien Torstensen og familien Nygård her i Firenze. Det har siden den tid vært forventinger om et blogginnlegg, og endelig har mannen i familien tatt seg sammen og laget nettopp det.

Siden Kjersti og jeg disponerer en leilighet på knappe 60m² var det ikke særlig aktuelt å huse 4 voksne og 4 barn. Alternativet ble da å leie et krypinn, så hele gjengen ble innlosjert i en leilighet i en liten landsby som heter Settignano noen kilometer utenfor Firenze. Settignano ligger på en høyde med nydelig utsikt over Firenze sentrum, flott for dem som liker slikt!

Første halvdel av første dag i Firenze måtte gjengen klare seg på egenhånd siden både Kjersti og jeg måtte jobbe. Jeg har blitt fortalt at det ble en del trasking uten mål og mening, og når jeg endelig kom meg til byen for å treffe dem satt de i skyggen (!) i en sving utenfor byen og slappet av. Tror det var et resultat av litt uheldig navigering, men det får de svare for selv. Resten av dagen gikk nokså rolig for seg.

Lørdagen ble det nok en tur til sentrum. Etter litt kjapp sightseeing og et heller kaotisk måltid på McDonalds (!!!) reiste vi til en park med lekeplass. Her fikk både store og små utfolde seg litt.

Etter en del frem og tilbake ble vi omsider enige om at vi skulle reise til San Gimignano på søndagen. Vi ble enige om at familien Torstensen skulle reise kollektivt sammen med Kjersti på vei ut, mens familien Nygård satt på i bilen med meg. Ideen var at de skulle få en sightseeing i Chianti på vei ut, mens vi skulle gjøre det motsatt tilbake. Det vi ikke tenkte på var at veien er veldig svingete og at den ene av Nygård-jentene ikke er veldig kjøresterk. Det gikk som det måtte gå, og vi fikk en veldig begivenhetsrik kjøretur. Men de fikk i alle fall sett Chianti!

Turen til San Gimignano ble likevel en suksess (synes i alle fall jeg). Vi hadde flott vær, og både voksne og unger koste seg med god mat, flott utsikt og ikke minst verdens beste is.

Tilbake igjen i Firenze ble det en rolig dag på mandagen før gjestene reiste tilbake på tirsdagen. Vi håper dere hadde det fint her nede. Vi synes i alle fall at det var skikkelig stas å ha dere på besøk!

Nå gleder vi oss til å komme hjem til jul og treffe dere alle igjen!

POSTtraumatisk stress

Jeg har vært på posten idag. Italiensk postvesen kan ikke anbefalles. Lokalet er propp fullt av folk, og de eldre damene (ja de er eldre) bak skranken jobber senere enn noen gang. Det er en jevn lyd av sukking. Damene bak skranken sukker sikkert fordi de må jobbe, alle folkene i kø sukker fordi damene bak skranken bruker tiden på å sukke og snakke med hverandre istede for å eksepdere kunder. Og nesten alle disse menneskene er der fordi betaling av regning over internett er noe italienere ikke vet hvordan de skal gjøre. Så derfor må jeg - som skal ha utført vanlige POSTtjenester vente. Og vente. Det er nemlig 4 stykker som betjener de som skal betale regninger, men bare ei som kan selge frimerker. Det er som sirup. Alt går sent. Og som om ikke frustrasjonen over trege eksepeditriser er nok, noen gamle mennesker sniker. Det er de gamle damene som sniker. Det finnes jo kølapper, men når de gamle damene ser at de er langt bak i køen går de bare rett bort til skranken. Mer sukking høres. Fordi alle vet at damene bak skranken ikke gir disse gamle snikerne er lekse om at de må vente i kø som alle andre. Det finnes jo stoler. Nei da, de ekspederer de. Prater litt ekstra om været og ønsker de en god dag. Frustrasjonen ligger tykt i rommet.

Noen må ta jobben med å utvikle dette landet. Internett er tross alt kommet for å bli!