Her kommer en kjapp liten tilstandsrapport. I helgen har vi hatt besøk av Pål og Olav, det var veldig hyggelig. Det som var mindre hyggelig var at kun et par timer etter at de hadde kommet måtte fruen i huset hjem - feberen tok overhånd. Så da var det bare å kose seg i senga resten av helgen. Ikke akkurat som planlagt. Jeg får spare sightseeing til neste besøk. Men Asgeir tok ansvar og viste gutta litt rundt (men, som den omsorgsfulle mannen har er var han endel hjemme og pleiet sin syke kone også).
Hurra! På søndag hadde mannen i huset bursdag - kan vel ikke akkurat si at den ble feiret med brask og bram, men kake ble det iallefall - til slutt. Det vil si, så lenge stekt kakedeig defineres som kake. Som sagt så var fruen i huset litt febersyk, men bake kake syntes jeg at jeg måtte. Etter å ha laget røra, helt den over i formen og sjekket at temperaturen på oven var riktig måtte jeg legge seg litt. Jasså - så man må sette kaken inn i ovenen for at den skal steke - jaha. Etter litt tid innså jeg at kaken stod på benken. Inn i ovnen med den. Og, som den drevne kakebakeren jeg er, tok jeg en titt på klokka. En stund senere våknet jeg og så jeg igjen på klokka. Hadde selvsagt glemt når jeg satte inn kaka. Så det var nok best å ta en titt. I ovnen var det mørkt. Filler'n. Timeren på oven hadde gått til null. Mulig det var den lyden jeg våknet av. Men hva gjør vi nå? Det store spørsmålet er; hvor lenge til må kaka steke. Ovnen skrus på igjen og jeg håper på det beste. Jeg slapper kanskje litt for godt av - for plutselig lukter det veldig brent kake. Vel, vel, det ble iallefall kake. Og høflig som min mann er, påstod han at den smakte godt. Jeg var så forkjøla at jeg smakte ingenting.
Men jeg kan melde at jeg er adskillig bedre idag. Smakssansen har kommet tilbake (tyrkispepper smaker iallefall tyrkiskpepper) og jeg trenger bare å snyte meg et par ganger i timen. Topp i disse eksamenstider!
for 12 år siden
