Advent i Firenze

Nå er juletreet på plass i stua, julekakene er bakt, og julemusikken har inntatt tivoliradioen. Vi gleder oss til jul!

For å markere vår første advent sammen under samme tak, og få litt julestemning her i sør, ville vi (mest kona) ha et "jultre" i stua. Forrige søndag dro husbonden ut i skogen for å finne et passende tre. Han kom tilbake med mange fine greiner, einerbærkvaster og kongler i ulike fasonger. Etter litt leting har vi også funnet noen fine hjerter, den gjennomsnittlige italiener synes (etter butikkutvalget å dømme) at jo mer dillete jo bedre, og det synes igrunnen ikke jeg. Men nå synes vi at vi har fått oss et riktig så fint tre i stua vår.

På torsdag kom vi forbi en butikk med noen veldig fine kakebokser i vinduet. Jeg ville inn å kjøpe, Asgeir ville hjem. Etter å ha kommet meg inn i butikken, funnet ut at den mellomste boksen kostet bare 40 kr, og samtidig sjekket ut at lommeboken var tom, forsøkte jeg på stotrende italiensk å finne ut om man kunne betale med kort. Damen bak disken ville ikke forstå, så etter litt tid måtte mannen hentes. De tok ikke kort. Etter å ha inngått et kompromiss med husbonden kunne vi gå å ta ut penger for å kjøpe boksene. Haken for meg var at jeg lovet å fylle den opp.

Så igår kveld var det bakekveld. Jeg skulle bake sjokolade-og-havre kjeks. 0.5 dl er dessverre et så sjelden syn at jeg av gammel brødvane trodde det var 0.5 l. Etter å ha helt nesten 2 dl opp i røra skjønte jeg at det var noe galt. En 4 dobling av deigen var det hverken sjokolade eller nøtter til, så da var det bare å begynne på nytt! Sjokoladekjeksene ble heldigvis ferdig akkurat til "Nytt på nytt".

Men man kaster jo ikke mat, og deig er jo strengt tatt mat (om det ikke er mye oppdragelse jeg har fått med meg, så har jeg iallefall fått med meg det). Så da var det å benytte kreativiteten. Litt ekstra mel og havregryn og litt annet godt - og vips så ble det noen havrekjeks, eller rettere sagt ganske mange havrekjeks. Da var det jo flaks at jeg hadde kjøpt en kakeboks til (hadde nemlig lurt med meg en til...).

Så nå koser vi oss med havrekjeks med brunost, sjokoladekjeks og julemusikk, og bare venter på å komme hjem til jul for å treffe familie og venner igjen. Selv om det kommer nok til å bli et kuldesjokk - idag viste gradestokken 18 grader kl 12!

Det koster å være ærlig!

"Ærlighet lønner seg" har jeg blitt opplært til, men etter å ha bodd tre-fire måneder i Italia så begynner jeg jammen å lure. Kjersti og jeg er noen av de særdeles få personene i dette landet som leier av noen som faktisk har tenkt å oppgi leieinntektene til myndighetene. Dette er vi selvsagt glad for, men at det skulle være så vanvittig dyrt å være ærlige, det hadde vi ikke trodd!

Vi må selvsagt ha en kontrakt. Denne er temmelig omfattende, men akkurat det er ikke så ille. Men det som er ille er at denne må registreres hos myndighetene, noe som er langt fra gratis. Neida, det koster derimot 2% av årlig leiesum + 125 NOK per 100 linjer kontrakten består av!!! Tilsammen koster det da altså 268 Euro = ca. 2200 kroner å registrere kontrakten vår, noe som Kjersti og jeg må betale halvparten av. OK, tenkte jeg da. Litt teit at de gjør det så vanskelig og dyrt å være ærlig, i og med at de sliter med mye svart utleie her til lands. MEN, DET STOPPER IKKE DER. Det er ikke nok å registrere kontrakten en gang og betale for dette, man må faktisk betale 2% av årlig leie ( for vår del ca 1400 NOK) per år så lenge kontrakten gjelder. Og ikke nok med det, bestemmer man seg for å avslutte kontrakten, så må man betale da også. Men da har de vært rause nok til å redusere beløpet til 1% av årlig leie!

Alt dette er altså det man må betale kun for å få lov til å betale skatt - som er på et såpass hyggelig nivå som 40% av leieinntektene!

Så selv om jeg fortsatt er glad for at vi har en ærlig utleier, så begynner jeg å forstå hvorfor det ikke er så mange som gjør det!

Grillfest og Visdomsord

En kjapp liten oppdatering fra Firenze. Etter å ha tilbrakt forrige helg i Norge har vi denne helgen slappet av i Firenze. Det vil si, i går tok vi turen ut av Firenze til et landsted i Pistoia. En av mine medstudenter arrangerte grillfest. Med en argentiner til å traktere grillen, og en ire (som ikke har stort gjort annet enn å grille siden han forlot bleiestadiet) til å forberede maten ble det en super grillfest. I dag har vi slappet godt av, deilig med en dag helt fri!

Vi kan nå melde om at svineinfluensatiltakene har kommet til Firenze også. Biskopen i den Episkopale kirken har kommet med et par liturgiske endringer. For det første må man nå bukke i stedet for å håndhilse når man ønsker hverandre "Guds fred", og for det andre så er det nå valgfritt om man vil ha vin til nattverden eller ikke. Her nede må man nemlig enten drikke av samme kalken som alle andre eller dyppe. Vi synes kanskje at det ville vært et bedre tiltak å be alle om å dyppe brødet i stedet for å drikke av kalken, men det synes altså ikke biskopen. Så i dag har vi hatt nattverd bestående av bare brød, men presten kunne forsikre oss om at det var gyldig likevel:)

Ellers så er det kanskje mange av dere som har ventet på flere visdomsord fra COOPs tørkepapir, og her kommer november-sitatet: "Se accendi una lanterna per un altro anche la tua strada ne sarà illuminata" som altså betyr noe slikt som "Dersom du tenner et lys for en annen, så vil det lyse opp også din vei". Det er jo noe for en hver å ta med seg inn i en ny uke!