fredag 24. desember 2010

God jul

Nå er det endelig jul! Vi kom oss heldigvis hjem før snøkaoset kom til sør Europa, og har hatt noen fine dager i Norge den siste uken. Nå ser vi frem til en rolig julehøytid. Julaften skal feires i Egersund - første jul på sørvestlandet for kona. 2. juledag reiser vi østover for å få med oss litt julefeiring der også!
Vi ønsker dere alle en velsignet julehøytid, og håper at vi midt i alle pakkene og all den gode maten kan minnes hvorfor vi feirer jul - at vi kan minnes Jesus i krybben - født for å frelse oss!

Sandra gleder seg til jul!

onsdag 15. desember 2010

En kjapp en...

Første helgen i november var Susanne og Eirill på besøk i Firenze. Det var veldig stas. Av frykt for mye shopping og jenteprat stakk Asgeir av til Madrid. Så vi fikk en skikkelig jentehelg!

Siden jeg er en økonom under utdanning (les nok å gjøre) tenkte jeg bare at jeg skulle henvise til et fabelaktig innlegg som allerede er skrevet om helgen. Jeg sier meg bare enig i det som står (i det meste iallefall). Så les her: http://susahei.blogspot.com/2010/11/pa-besk-hos-doktoren.html

mandag 13. desember 2010

Bedre sent enn aldri!!

For snart 2 måneder siden hadde vi den glede av å ha besøk av familien Torstensen og familien Nygård her i Firenze. Det har siden den tid vært forventinger om et blogginnlegg, og endelig har mannen i familien tatt seg sammen og laget nettopp det.

Siden Kjersti og jeg disponerer en leilighet på knappe 60m2 var det ikke særlig aktuelt å huse 4 voksne og 4 barn. Alternativet ble da å leie et krypinn, så hele gjengen ble innlosjert i en leilighet i en liten landsby som heter Settignano noen kilometer utenfor Firenze. Settignano ligger på en høyde med nydelig utsikt over Firenze sentrum, flott for dem som liker slikt!

Første halvdel av første dag i Firenze måtte gjengen klare seg på egenhånd siden både Kjersti og jeg måtte jobbe. Jeg har blitt fortalt at det ble en del trasking uten mål og mening, og når jeg endelig kom meg til byen for å treffe dem satt de i skyggen (!) i en sving utenfor byen og slappet av. Tror det var et resultat av litt uheldig navigering, men det får de svare for selv. Resten av dagen gikk nokså rolig for seg.

Lørdagen ble det nok en tur til sentrum. Etter litt kjapp sightseeing og et heller kaotisk måltid på McDonalds (!!!) reiste vi til en park med lekeplass. Her fikk både store og små utfolde seg litt.

Etter en del frem og tilbake ble vi omsider enige om at vi skulle reise til San Gimignano på søndagen. Vi ble enige om at familien Torstensen skulle reise kollektivt sammen med Kjersti på vei ut, mens familien Nygård satt på i bilen med meg. Ideen var at de skulle få en sightseeing i Chianti på vei ut, mens vi skulle gjøre det motsatt tilbake. Det vi ikke tenkte på var at veien er veldig svingete og at den ene av Nygård-jentene ikke er veldig kjøresterk. Det gikk som det måtte gå, og vi fikk en veldig begivenhetsrik kjøretur. Men de fikk i alle fall sett Chianti!

Turen til San Gimignano ble likevel en suksess (synes i alle fall jeg). Vi hadde flott vær, og både voksne og unger koste seg med god mat, flott utsikt og ikke minst verdens beste is.

Tilbake igjen i Firenze ble det en rolig dag på mandagen før gjestene reiste tilbake på tirsdagen. Vi håper dere hadde det fint her nede. Vi synes i alle fall at det var skikkelig stas å ha dere på besøk!

Nå gleder vi oss til å komme hjem til jul og treffe dere alle igjen!

torsdag 9. desember 2010

POSTtraumatisk stress

Jeg har vært på posten idag. Italiensk postvesen kan ikke anbefalles. Lokalet er propp fullt av folk, og de eldre damene (ja de er eldre) bak skranken jobber senere enn noen gang. Det er en jevn lyd av sukking. Damene bak skranken sukker sikkert fordi de må jobbe, alle folkene i kø sukker fordi damene bak skranken bruker tiden på å sukke og snakke med hverandre istede for å eksepdere kunder. Og nesten alle disse menneskene er der fordi betaling av regning over internett er noe italienere ikke vet hvordan de skal gjøre. Så derfor må jeg - som skal ha utført vanlige POSTtjenester vente. Og vente. Det er nemlig 4 stykker som betjener de som skal betale regninger, men bare ei som kan selge frimerker. Det er som sirup. Alt går sent. Og som om ikke frustrasjonen over trege eksepeditriser er nok, noen gamle mennesker sniker. Det er de gamle damene som sniker. Det finnes jo kølapper, men når de gamle damene ser at de er langt bak i køen går de bare rett bort til skranken. Mer sukking høres. Fordi alle vet at damene bak skranken ikke gir disse gamle snikerne er lekse om at de må vente i kø som alle andre. Det finnes jo stoler. Nei da, de ekspederer de. Prater litt ekstra om været og ønsker de en god dag. Frustrasjonen ligger tykt i rommet.

Noen må ta jobben med å utvikle dette landet. Internett er tross alt kommet for å bli!

søndag 21. november 2010

Uffizi og Vasari Korridoren

Har alltid tenkt at jeg snart skulle ta turen innom. Uffizi, et av verdens eldste og mest kjente kunstmuseer. Museet som opprinnelig skulle brukes som kontor til Medici familien (derav navnet, Uffizi = Kontorer). Men som ble så vakkert at de heller ville bruke det som et privat kunstgalleri.

Heldigvis var det en lur dame, Anna Maria Luisa, den siste etterkommeren i Medici familien. Hun kunne ikke få barn, og skjønte at tiden var kommet for et nytt familie dynasti. Hun nektet å gi fra seg makten før hun fikk en underskrift på at Medici samligen ikke kunne selges, men skulle bli værende i Uffizi. Takket være Anna Maria Luisa kan man idag se storverker av Giotto, Botticelli, Da Vinci, Michelangelo, Rafaelo og mange mange flere.

For å knytte sine palasser sammen med Uffizi bestemte Cosimo I de'Medici at det skulle bygges en korridor fra Uffizi, over Ponte Vecchio, gjennom en kirke og en del privat hus til Palazzo Pitti. Man måtte jo kunne gå usett fra stua til galleriet. Det vil si, det var tjenerene som gikk. Medicifamilen ble båret.

På lørdag tok vi turen innom. Først Uffizi, og så Vasari korriodoren. Vasari er kun åpen for noen utvalgte grupper - så det var stas at universitetet hadde fått tilgang! Det var en fantastisk opplevelse.

Dette er bryllupsbildet til Marie de'Medici og Kong Henry IV. Det vil si, Kong Henry er ikke på bildet - han var for opptatt til å gå så han sendte stand-in!
"Venus' fødsel" av Botticelli.


mandag 18. oktober 2010

Gratulerer med dagen!

”Ingen kan ha fødselsdag hver dag
Det er et år fra jul til jul
dager fins i alle farger, også grå, men så
Den som venter han skal få
Det er Asgeir’s tur i dag … ”

I dag er selve dagen - 30-års dagen! Gratulerer med dagen, Asgeir. Selv om vikene er på vei oppover og formen er på vei nedover, er vel ikke dette dagen til å ta opp akkurat det?

Du er en helt super kjæreste, og jeg er veldig gla for at jeg får være kånå di.

Her kommer en liten bildesamling av ”kjekke-Asgeir”, ”sporty-Asgeir”, ”vil-ikke-ta-enda-et-bilde-Asgeir og ”husmor-Asgeir”






søndag 10. oktober 2010

Høst i Toscana

Denne helgen har vi kost oss skikkelig i Firenze. I går hadde vi en strålende sykkeltur i Chianti, et veldig fint område rett sør for Firenze. I strålende sol kunne vi nyte utsikten over grønnkledde åser, se slitne vindrueplukkere slappe av i skyggen, og tyne siste saften ut av utslitte lår opp de bratte åssidene. Etter endt tur kunne vi stolt oppsummere: lengde 40 km, total stigning 800 m. Ett klokt mattehode (min mann) har funnet ut at dette er 2% stigning jevnt over. Vi er fornøyde. Dessverre ble det ingen bilder på turen, for vi glemte kameraet. Synd, men sant.

Idag har vi vært litt turister i egen by. Først dro vi til en liten koselig landsby, Settignano. Som seg hør og bør her i Italia tok vi en kaffe på piazza'n. Og som seg hør og bør i oktober, kunne denne nytes i t-skjorta!
Etterpå sjekket vi ut huset der søskna til Asgeir med familie skal bo når de kommer. Det så lovende ut. Med et kloster som nærmeste nabo må vel det bli bra!
Vi endte til slutt opp på Michelangelo plassen. Her kan man nyte en fantastisk utsikt over Firenze. En vakker by synes iallefall vi.
Kombinert med mye god mat har dette vært en strålende helg!

tirsdag 5. oktober 2010

Ny kåk

Vi er snart stolte eiere av denne terrassen med utsikt. Det følger også med 3 boder og noen andre rom. Som seg hør og bør ligger terrassen i et terrasseblokkområde på Oslos beste vestkant, nærmere bestemt på Voksen.
Min mann sier at det er en flott leilighet, og jeg håper han har rett. Jeg har nemlig ikke sett leiligheten ennå. Som den økonomen jeg er, mener jeg at tid er penger. Jeg ønsket derfor ikke å bruke av min dyrebare tid på en visning som min mann uansett skulle gå på. Det faktum at jeg oppholdt meg i utlandet kan også ha hatt noe med saken å gjøre.

Vi håper på mange hyggelige besøk i det som kommer til å bli vårt nye hjem når vi etterhvert flytter tilbake til Norge.

lørdag 25. september 2010

Sukker og slikt...

Etter et veldig hyggelig selskap forrige helg - min svigermors 60 år dag, ble Asgeir igjen i Norge. Telenor mente det var helt nødvendig at han tilbrakte de neste 2 ukene i Norge. Det synes jo selvfølgelig jeg er kjedelig. Veldig kjedelig.

Nå har det gått 1 uke, og trøstespisingen begynner å ta overhånd. Min svigermor, som jeg tror syntes litt synd på meg siden jeg skulle være alene så lenge, ga meg 3 poser saltsild. De som kjenner meg godt vet at akkurat saltsild er noe av det beste jeg vet. Jeg må vel innrømme at den første posen var fortært før jeg var ute av landet. Og, uten en mann som passer på (og handeler inn til forkost og middag og slikt) må jeg vel innrømme at det har gått hardt utover snopelageret denne uken. Jeg ønsker ikke å gå i detalj, siden det er en fare for at Asgeir da kommer til å sette meg i sukkerkarantene frem til jul. Og noe slikt må for all del ikke skje!

Idag hadde jeg på listen at jeg skulle kjøpe mat. Sånn ordentlig mat. Men, jeg har ennå ikke kommet meg ut av huset.... Så det blir nok saltsild til frokost imorgen også!
Her er et bilde som igrunnen ikke har noe med sukker og slikt å gjøre, men som jeg synes er såpass fint at jeg ville ha det med. Dessuten har denne damen akkurat fylt 60 år, så da passer det deg vel med et bilde på bloggen!

Er det noen som kan noe om kloning av menn? Jeg skal være såpass generøs at jeg nøyer meg med kopien (forutsatt at jeg kan gjøre noe med ryddegenene), så kan telenor få orginalen. Mulig svigermor også vil ha en kopi - så her er det penger å tjene folkens!

onsdag 15. september 2010

Sommer og sånt

Jeg føler liksom at det er på sin plass med en liten oppdatering fra sommeren. Vi har hatt en kjempe fin sommer i Norge, der vi har reist land og strand rundt for å feriere og treffe venner og familie.

For de som lurere på hvordan det gikk med sykkel og Lofoten og alt det der, kan jeg bekrefte at vi kom oss avgårde, jeg syklet på en nyinnkjøpt sykkel, og vi hadde det helt strålende. Lofoten kan anbefalles. Vi så mange tomme fisketørkestativer. For bildenes skyld synes jeg man bør begynne å tørke om sommeren.
Vi så lama. Asgeir var veldig redd de, så det er kånå som måtte til pers for å ta bilde. Men siden Asgeir var så redd de fikk jeg ikke lov til å gå så veldig nærme...

Vi fant en helt strålende kafe midt i ødemarken. På turens eneste regntunge dag gjorde denne et uutslettelig inntrykk!

Her er herr og fru med hver sin sykkel

Asgeirs store drøm var å telte på sanden. Det var veldig idyllisk helt til det begynte å blåse når vi lagde mat - litt mye sand i maten etter min smak, men utsikten var upåklagelig!
Nusfjord var veldig koselig!

Rambergsanden

noen torskehoder....
Dette er resultatet etter 1 uke uten barberhøvel (og sånn Asgeir ser ut når han vil være barsk...).

Reine

onsdag 14. juli 2010

Sykkelutleie?

Om ganske nøyaktig 6 dager setter vi kursen nordover. Vi skal sykle i Lofoten. Planen var at Asgeir skulle fikse sin gamle sykkel og at jeg skulle leie. Nå har vi funnet ut at det er litt kjedelig å måtte både starte og ende opp i Svolvær (der jeg kan leie sykkel). Så dersom noen har en sykkel som gjerne vil en tur til Lofoten 1 uke fra neste tirsdag er det bare å rope ut! Det trenger ikke å være en så veldig fancy sykkel, men den må ha minimum 18 gir og passe til meg (som er ca 165 på strømpelesten). Og det er en fordel om det har et lite og litt hardt sete (har lært av min mann at bløte og store seter kun er behagelig i starten. Etter en stund blir en helt mør i rompa uansett, og da er det en fordel om minst mulig blir mørt...)

Så altså, har du en sykkel du vil leie/låne ut send gjerne en sms eller legg igjen en kommentar!

Ellers, god sommer til alle dere snikene som har ferie, og en ekstra god dag til dere som kjeder dere på jobb!

lørdag 19. juni 2010

Fedrelandet kaller

Da er det på tide med en pause fra Italia. Etter 10 måneder med pizza, pasta og "ciao bella" skal det bli godt med en liten pause. Vi har hatt 10 fine måneder her nede. Det har til tider blitt litt mye skole på kona, men vi har fått sett litt av Italia, blitt passe godt kjent med Firenze og spist mye god mat. Vi har også hatt litt besøk, og det har vi satt stor pris på!

Nå håper vi på en fin sommer i Norge, der vi får god tid til å treffe familie og venner.

Dette er noe av det vi gleder oss til (i tilfeldig rekkefølge):
- treffe venner og familie
- slippe å bake brød
- spise reker på norsk vis (på loff med majones (iallefall på konas skive), sitron og pepper)
- kunne uttrykke seg uten å være avhengig av mannen
- slappe av på et svaberg
- spille spill med flere enn to deltagere

ja det var vel det jeg kom på i farten. Vi kommer til å savne dette:
- god mat til en ok pris
- mye fint å se innen en ganske kort kjøretur
- skikkelig varme sommerkvelder

vel det var vel det..., håper vi slipper å savne sommer og sol!



Dette er nok de vi kommer til å savne mest - en deilig middag på en hyggelig restaurant til en passe pris

Men akkurat nå savner jeg denne karen mest, han har som vanlig reist i forveien. (Arbeidssky som han er synes han det er best å la kona være alene igjen med alt som skal gjøres før vi låser for sommer'n.)

mandag 14. juni 2010

Domination Republic lever opp til sitt gode navn og rykte

Det er fredag. En stor fotballturnering begynner. En enda større (?) avsluttes: det er finale i Coppa Pavone. Domination Republic skal møte Union Birra. To lag, 5 spillere på hvert lag, og minst en av de må være en jente. Så skal det også vise seg at det blir damenes aften. Halvveis ut i første omgang smeller det av et skudd fra Jacob, en svenske på vårt lag. Keeper redder, men gir retur. Jeg rekker ikke tenke så mye før jeg registrer at ballen sitter i nettveggen. Mål. Domination Rebublic -Union Birra 2-0. Jentemål teller nemlig dobbelt.
Jubel etter målet

Det andre laget blir mer og mer desperate utover i andre omgang. Men det vil seg ikke. Det blir ikke flere mål. Vi vinner, ganske fortjent ifølge supporterne.
En sliten men glad gjeng - Team Peposo
To slitne spillerer som har løpt i 35 grader

På kvelden er det selvsagt fest med premieutdeling. Ingen ringere en presidenten av Universitetet skal dele medaljene. Og presidenten av Universitetet er ingen ringere enn den forrige presidenten av Europa Parlamentet. Han er igrunnen en klovn uten takt og tone. Et lite referat av den korte samtalen vi hadde når jeg fikk medaljen:
Medspiller: "det er henne som scorte målet"
Presidenten: "Å, hvor kommer du fra?"
Jeg: "Norge"
Presidenten: "Dere stinker i fotball!"
Jeg: "Å, vi har vært verdensmestre, europamestre og olympiske mestre for damer. Så vi er ikke så dårlige. "
Presidenten: "åja"
Og så delte han kjapt ut den neste medaljen. Min mor ville nok kanskje blitt litt flau over min litt krasse respons. Men jeg skylder på genene. Snakker før jeg rekker å tenke - og jeg tar ikke skylden for trege nervebaner.
Jeg mottar min medalje
To fornøyde gullvinnere!

Så var det slutt. Min første fotballturnering er over, men jeg håper det ikke blir den siste. Det har vært noen supre uker med trening og kamper. Ikke minst mange hyggelige middager på restauranten som har sponset laget vårt med trøyer, Peposo. På lørdag var vi invitert på middag av restauranteieren. Vi droppet middagen til fordel for en strålende dag med Marianne på stranden og i Lucca.

Bare ett år til neste gang vi møtes på banen igjen. På gjensyn Coppa Pavone!

torsdag 10. juni 2010

It's coming home...

Etter en overbevisende semifinale idag, 5-1, er vi endelig klare for finalen i Coppa Pavona! Det andre laget hadde den beste jenta jeg (og de fleste andre) har sett noen gang (utenom på tv), men det hjalp ikke mot en solid Asgeir i forsvar. Nå er det bare en kamp igjen på veien til min første fotballtriumf noensinne.

Baby is out

I går var dagen. Vi hadde håpet at den dagen skulle være imorgen. Men den var altså igår. De to fotballagene fra økonomisk institutt møttes til kvartfinale: "Domination Republic" (vi) mot "Nobody puts baby in the corner".


Det var en veldig spennende kamp - 0-0 etter full tid. Etter en pepp-talk fra kapteinen, satt endelig vinnermålet mellom stengene, og "baby" var ute!


Idag er det semifinale, og i morgen spiller vi (forhåpentligvis) finale. Marianne flys inn imorgen for å overvære begivenheten som representant fra familien Næss.

tirsdag 8. juni 2010

Sluttspill

Etter et solid gruppespill: første kamp 7-1, andre kamp 12-1, er Domination Republic klare for kvartfinale imorgen. Igår var en stor dag på banen for familien Næss-Torstensen hele 3 av 12 mål ble kreditert oss. Og ikke for å skryte, men 2 av de var konas.... (det skal sies at jeg kun lagde et mål, men jentemål teller dobbelt...). Det burde selvsagt kommet minst 1 mål til av kona, jeg hadde et skudd som gikk i begge stolper før det snurra på streken og keeper reddet. Men satser på mer målfest imorgen.

søndag 6. juni 2010

Antikviteter og snurrepiperier

For lenge, lenge siden så jeg en veldig fin bolle i et butikkvindu. Jeg fikk bare et raskt glimt av den, men det var kjærlighet ved første blikk. Jeg visste igrunnen ingenting om den, annet en at den var fin, veldig fin. Idag har jeg lært den bedre å kjenne. Den kommer fra USA, og ble laget på 1930 tallet. Det var nok en rik familie med sans for fine ting som gledet seg over denne i de harde tredveårene. Nå skal jeg få glede meg over den - lenge. Jeg ble nemlig overrasket med en gave i morges - en veldig, veldig fin bolle. Det var egentlig ingenting som tilsa at jeg skulle få en så fin gave idag. Men sånn er det å være gift med verdens beste mann - det trenger ikke være en anledning.


Tour de Lago di Bilancino

I dag har familien (Næss) Torstensen vært på sykkeltur, og målet for dagens utflukt var Lago di Bilancino. Dette er en innsjø som ligger et stykke nord for Firenze, og er den nærmeste vannkilden vi har identifisert hvor det er mulig å få seg en dukkert. Kjersti er nemlig litt kresen på vannkvalitet, så hun har ikke lyst å bade sammen med rottene som holder til i elva/bekken Mugnone som renner bare noen meter fra leiligheten vår.

Gode forberedelser er nøkkelen til suksess, og her er undertegnede i full gang med å finne beste rute til innsjøen. I følge google maps så ligger Lago di Bilancino knappe 30 km fra Firenze. Dette høres kanskje ikke ut som en særlig lang tur for et par topptrente ungdommer, men når man legger til at man på veien må over et par ”fjelltopper” med rundt 700-800 meter total stigning, så blir det faktisk ganske slitsomt.

Men vi kom oss vel frem og fikk tatt oss en dukkert. Etter å ha syklet drøye 2 timer i strålende sol og nesten 30 grader så kan jeg love dere at det var herlig. Her skulle vi selvfølgelig hatt et bilde som viser hvor fantastisk flott Lago di Bilancino er, men det glemte vi altså å ta. Er kanskje et tegn på at den ikke akkurat var spektakulær, men er likevel sikker på at vi kommer til å bli bedre kjente med denne innsjøen på sensommeren når vi kommer tilbake til Firenze og det er godt over 30 grader i byen.

Etter en kjapp lunsj og et kjapt bad bar turen hjemover igjen. Det var som nevnt varmt, og her ser dere min kjære nyte en iskald Coca-Cola etter at vi hadde stoppet i en liten landsby for å bunkre opp med vann før siste kraftige stigning på veien hjem.

Etter å ha syklet oppover og oppover, og enda litt mer oppover kom vi endelig til toppen. Det var en nydelig følelse å sette utfor bakkene hjem til Firenze. Her ser dere meg med Firenze i bakgrunnen. Nå slapper vi godt av - kona er helt mør i hele kroppen!

torsdag 3. juni 2010

Kjenner at det er sånn kribleri...

... som sprer seg i fra magen
Sku' tro vi hadde spist igjen
Nå skal drømmene få slippe fri, for idag er selve dagen
Og Kjersti går med nervene i spenn....

Vel idag er altså dagen - min første fotballturnering starter. En jeg studere sammen med uttalte til sin kjæreste at hun måtte komme å se på - for dette var jo hans første offisielle turnering...., så det er ikke småtteri. Vel, offisiell og offisiell, det er iallefall en turnering. Planen var jo selvsagt å spille en del fotball før turneringen slik at jeg liksom ble litt vant med ball igjen. Men lårstrekken, eller hva det nå enn er, har liksom ikke gått helt over ennå, så det har blitt litt lite fotball i det siste. Men jeg nekter å gå glipp av min første fotballturneringen. Så her skal alt ofres!

Første kamp er idag kl 19.30. Så får vi bare håpe at Domination Republic gjør sine saker bra!

søndag 30. mai 2010

Årets første bad!!

Etter en (etter italiensk standard) regntung og kald vår så har endelig sommeren meldt sin ankomst her i Firenze. De siste to ukene har det vært deilig sommervær, og i dag har vi hatt en flott dag på stranda og tatt årets første bad! Vannet var ikke veldig varmt, men vi har etter en del frem og tilbake kommet frem til at det må ha vært rundt 20 grader, og det kan jo ikke vi Vikinger klage på:)

Nå ser vi frem til et par-tre uker til med godt sommervær her i Firenze før vi begynner reiser tilbake til Norge for sommeren. Håper selvfølgelig at sommerværet skal følge med oss, men jeg er vel ikke altfor optimistisk. Jeg reiser hjem den 15 juni for å få med meg en samling med jobben, mens Kjersti følger etter den 20 juni. Gleder oss veldig til å komme hjem og treffe familie og venner igjen, begynner å bli lenge siden vi var i gamlelandet nå.

torsdag 13. mai 2010

Comeback

Hvert år er det en fotballcup her på Universistetet med ulike lag fra de forskjellige instituttene. Og på hvert lag må det være minst 1 jente. Siden jeg har en stor karriere som fotballspiller bak meg, bestemte jeg meg for å gjøre comeback! Første trening var forrige onsdag. Etter å ha knotet en del med ballen i starten gikk det bedre etter hvert. 2 timer intens fotballspilling gikk ikke upåaktet hen - på kroppen. Jeg kunne ikke gå på 3 dager. Jeg var intenst støl i lår, rompe, mage og rygg. Jeg hadde virkelig ingen aning om at man trente så mange muskler når man spilte fotball. Jeg har nå fått litt større respekt for late fotballspillerer.

I går var det duket for trening nummer 2. Jeg gjorde som de fleste stjerner gjør i sitt comeback - rett inn og rett ut. Etter 5 minutters spilling var det slutt. Det kan best sammenliknes med følgende: "Hun SKYTER - like utenfor. Denne må vi se i reprise. Hva?? hun halter. Hva har skjedd. Også hun som akkurat har gjort comeback. Har hun fått en lårstrekk? Det er ikke uvanlig at fotballspillerer får en strekk etter en lengre (skade)avbrekk. Det medisinske apparatet er på vei ut på banen for å se. Med en arm på skulderen til legen og den andre på skulderen til fysioterapauten hinker hun ut på sidenlinjen. Jungeltelegrafen går - det blir ikke mer spilling idag. Vi vet ikke helt hva det er, men det er ikke medisinsk forsvarlig å spille mer nå." Om trent slik var det, bortsett fra at det var veldig få kommentatorer og enda færre medisinsk personell til stede. men om de hadde vært der ville det nok skjedd omtrent slik.

Jeg har med andre ord pådratt meg min første idrettskade på så lenge jeg kan huske. Men jeg kan meddele at låret kjennes bedre ut dagen derpå. Så jeg satser på en snarlig rehabilitering. Bare synd jeg valgte å gjøre comeback på et lag uten fysioterapaut...

mandag 10. mai 2010

Det er ikke greit å være nordmann

Det er ikke greit å være nordmann. Livet hadde igrunnen vært mye enklere om vi bare kunne blitt italienere for noen år. Og ingen kan si vi ikke prøvde. Men norske myndigheter sa NEI! Ok sa vi, som dere vil! Men nå begynner vi angre. Vi hadde gledet oss til en fin liten ferie gjennom Frankrike - Fruen har nemlig ikke sett Frankrike - på vei til landet vi er født og folkeregistert i. Men nå har det oppstått ett problem . Det er folkeregistreringen som er problemet. Vi var for norske til å kjøre saaben i Italia, så vi kjøpte en italiensk bil. Men nå er vi for norske til å kjøre vår italienske bil til Norge. Etter en noe slurvete behandling (tror jeg) av vår sirlig utfylte søknad om midlertidig bruk av utenlandsk registrert bil i Norge i 2.5 måneder kom svaret: DERE HAR FÅTT AVSLAG PÅ SØKNADEN. Der røyk ferien i Frankrike. Så moralen er altså at man må ikke tro at man kan feriere en kort periode i Norge bare fordi man er nordmann....

fredag 23. april 2010

Tap og vinn med samme sinn

Det er liksom det jeg har blitt oppdratt til. Min mann har tydeligvis ikke fått samme opplæring. Stemningen er litt anspent i heimen om dagen. Asgeir har nemlig ikke vunnet ett spill på over 2 måneder, og slikt tar på for en mann med en overdose konkurranseinstinkt. Ikke for å skryte, for jeg spiller jo kun for spillegleden, men jeg har nå 22 strake seire i backgammon. Hver runde er det best av tre som gjelder, og en kan telle på langt under 1 hånd de gangene Asgeir har vunnet 1 enkelt runde. I går måtte vi spille fjords - fordi han umulig kunne tape der. Men gjett - han tapte! Så da var det tilbake til backgammon. Han burde være glad for at han trakk seg fra veddemålet om at vinneren skulle lage middag de neste 3 ukene...!

torsdag 22. april 2010

Besøk

Etter en lengre bloggpause tenkte vi at det var på tid å gi litt lyd igjen. I helgen hadde vi besøk av Ingrid og Jon Øystein, et vennepar av Asgeir. De rakk akkurat å fly ut før asken kom, men hjemturen ble litt mer kronglete. Nok om det nå. På lørdag hadde vi en fin tur til San Gimignano
I middelalderen var det om å gjøre å ha høyest tårn i denne byen - det er derfor en del tårn i denne byen.
Asgeir fant en ny bil han ønsker seg. Han ville egentlig legge den ut på bloggen som vår nye bil, men vi fant ut at vi hadde lurt svigermor nok.
Etter noen dager i Firenze ble det klar at hjemveien kunne bli noe kronglete for besøket vårt - vi hadde rett og slett et askefast besøk. Men takket være haikesentralen på vgnett fant de en buss til Norge. En gjeng vinturister som var askefast ved Gardasjøen. Vi benyttet muligheten til å komme oss tidlig opp og se Gardasjøen, så kl 06.20 søndag morgen var vi på veien. Etter å ha plassert de besøkende trygt på bussen tok vi turen rundt Gardasjøen.

Asgeir tester badevannet - det var ikke badetemperatur!



Nå skulle vi egentlig hatt besøk av mamma og pappa Næss. Men flyet gikk dessverre ikke. Så de nyter forhåpentligvis Stockholm. Men forhåpentligvis kommer det mer besøk i nær fremtid!