torsdag 28. januar 2010

Abetone

Har hørt noen klager om at det er litt lenge mellom innleggene her, så nå kommer det et nytt.
På fredag kom endelig Asgeir hjem til Firenze, og det var på tide å finne på noe gøy! Så på søndag reiste vi på ski. Hvem skulle tro at det ligger et bra skianlegg midt i Toscana - men det gjør det altså. Forholdene lå godt til rette for en fin dag i bakken - sol, passe kaldt, fine traseer og ikke mist nye ski! Jeg fikk nemlig nye telemarkski av Asgeir til jul - og kan meddele at de funket helt supert!
Det fine med skikjøring i Italia er at det innebærer en del tid på disse kafeene også - deilig! Lunsjen ble inntatt i solveggen, der jeg forsøkte etter bestevne å bli brun! Skjedde ikke så mye tror jeg. Etter en deilig kafepause med en fantastisk varm sjokolade med krem (som dere ser min mann nyter..) kjørte vi hjem til Firenze - fortsatt med sommerdekk... Så vet dere det!

















torsdag 14. januar 2010

Utvalgte bilder fra juleferien

Etter noen dager i Firenze har jeg begynt å tenke litt tilbake på juleferien, og hva vi faktisk gjorde. Her kommer noen minner

Pappas nye fuglehus

Mammas gamle selskinnstøvler gjorde susen når man skal ut å gå en tur i -20 grader
Asgeir prøver seg som snømåker med svigerfars lue. Han fikk dessverre ikke prød snøfreser'n, for to av svogerne hans syntes den var for mosomt til å lånes bort.
Vi fikk besøk av to sjarmerende nisser på julaften - den ene dog med litt dårlig skjeggvekst (ikke så langt unna husbonden...)

Jeg lærte et nytt spill - Thurn and taxis - og vant 3 av 4 ganger :)
Min barndoms engel - denne lagde jeg (eller mulig Marianne, for mamma har to like) når jeg gikk i andre eller tredje klasse!
Lillebror trener på railing (eller hva det nå heter...)

Gange

Mulig jeg går rart, men effektivt er det! Forbi meg løper 2 asiatere. Jeg går ikke nærmere i detalj på land av fare for å fornærme noen. De løper nok for å rekke bussen, selv om det selvsagt bare er spekulasjon fra min side, og således en unødvendig Ludvigsen-fortelling-detalj, men nok om det. Poenget er at jeg alltid tar det ganske rolig når jeg skal krysse et gangfelt, for det er ikke vanlig å stoppe på gangfelt i Firenze. Forstå det den som kan. Så de to asiaterne benytte sjansen til å smette forbi. Og jeg gikk etter. Etter en stund slo det meg, de to anstrenger seg virkelig for å komme raskt avsted, mens jeg går helt vanlig. Og det pussig er at vi kommer oss like fort avsted. De har kanskje korte ben tenkte jeg, og forsøkte å sammenlikne deres hoftehøyde med min. Utfra mine høyst usikre beregninger så det ikke ut til å være så stor forskjell. Så jeg konkluderer rett og slett med at min høyst uvanlige gange må være veldig effektiv! Så der fikk dere det gange-mobbere!!

mandag 11. januar 2010

Det er kaldt!

Mange av dere, og meg selv inkludert, syntes det hørtes fint ut å skulle reise til litt varmere strøk - opp mot 10 grader er tross alt mye bedre enn -20. Dere som har tenkt den tanken, kan nå slutte å misunne meg. Her er det nemlig kaldt - veldig kaldt. Problemet er ikke at det er så kaldt ute, 6 grader ute er ok det, men jeg foretrekker å ha det varmere inne.

For å ta det første først. Etter en grusom flytur fra Wien igår kveld, kom jeg til min store glede og overraskelse trygt frem til Firenze. Jeg er egentlig ikke så redd for å fly, og har generelt tiltro til at flyet er godt i stand. Det jeg er redd for er skumle menn med langt skjegg. Og i går var det hele 5 slike menn foran meg på flyet. Ikke nok med det, de visket og sendte lapper med skumle beskjeder (jeg tror iallefall de var skumle). Og det som virkelig fikk meg til å svette var når en av disse mennene reiste seg for å gå på toalettet. Da byttet to av mennene plass for at nestlederen skulle få hviske litt med den antatte lederen. Så kommer domannen tilbake, og etter litt blikkontakt med nestlederen, og så et lite nikk fra lederen går nestemann på toalettet. Er det slik det skal ende tenkte jeg, i et Dash 8 fly på vei til Firenze. Hva vil jeg tenke på nå tenkte jeg. Hva passer seg som mine siste tanker? Mannen min selvsagt. Mannen min som har sendt kona si på et fly som skal kapres, og som selv sitter trygt hjemme i Norge, heldigvis. Mannen min, som er den aller beste! Men etter 1 time og 40 minutter med svetting lander vi. Så var de bare vanlige folk de og.

Endelig hjemme i leiligheten. Ikke noe strøm. Men handy som jeg er klarer jeg å vippe opp sikringen, og vips så er det strøm. Hva med varmtvann og fyring? Vann og leilighet varmes nemlig opp av gass. Jeg går ut på verandaen og sjekker. Trykk og temeratur på 0. Dårlig tegn. Etter innstrukser fra Asgeir (på telefonen) finner jeg bryteren for trykket og øker trykket opp til 1. Psss sier det - og vannet pipler ut overalt. Poff sier det - og alt blir mørkt. Filler'n. Jeg har lært at vann og elektrisitet sjelden er en god kombinasjon. Etter litt leting, og mer hjelp fra Asgeir finner jeg stoppekranen og får etter litt prøving og feiling stengt vannet. Det sluttet iallefall å renne ut vann etter en stund. Etter å ha nøye vurdert om jeg skal bruke den siste dospylingen på kvelden eller morgenen etter, bestemmer jeg meg for å slå til med en gang. Får heller sykle tissetrengt til skolen imorgen. Med 8 grader i en mørklagt leilighet legger jeg meg til å sove - med ull fra topp til tå. Jeg savner varme hus i Norge.

I ettermiddag var det en mann som fikset varmtvannsbeholderen, blant annet med hjelp av min hårføner - ting fryser vist her nede også. (sånn går det når italienerne er så intelligente at de har varmtvannsbeholderen på utsiden). Radiatorene går på full guffe - og jeg har etter 4 timer med oppvarming nådd 14 grader. På tide og ta av lua?

Den fine lua som Torgun har strikket