Fedrelandet kaller

Da er det på tide med en pause fra Italia. Etter 10 måneder med pizza, pasta og "ciao bella" skal det bli godt med en liten pause. Vi har hatt 10 fine måneder her nede. Det har til tider blitt litt mye skole på kona, men vi har fått sett litt av Italia, blitt passe godt kjent med Firenze og spist mye god mat. Vi har også hatt litt besøk, og det har vi satt stor pris på!

Nå håper vi på en fin sommer i Norge, der vi får god tid til å treffe familie og venner.

Dette er noe av det vi gleder oss til (i tilfeldig rekkefølge):

- treffe venner og familie

- slippe å bake brød

- spise reker på norsk vis (på loff med majones (iallefall på konas skive), sitron og pepper)

- kunne uttrykke seg uten å være avhengig av mannen

- slappe av på et svaberg

- spille spill med flere enn to deltagere

ja det var vel det jeg kom på i farten. Vi kommer til å savne dette:

- god mat til en ok pris

- mye fint å se innen en ganske kort kjøretur

- skikkelig varme sommerkvelder

vel det var vel det..., håper vi slipper å savne sommer og sol!

Dette er nok de vi kommer til å savne mest - en deilig middag på en hyggelig restaurant til en passe pris

Men akkurat nå savner jeg denne karen mest, han har som vanlig reist i forveien. (Arbeidssky som han er synes han det er best å la kona være alene igjen med alt som skal gjøres før vi låser for sommer'n.)

Domination Republic lever opp til sitt gode navn og rykte

Det er fredag. En stor fotballturnering begynner. En enda større (?) avsluttes: det er finale i Coppa Pavone. Domination Republic skal møte Union Birra. To lag, 5 spillere på hvert lag, og minst en av de må være en jente. Så skal det også vise seg at det blir damenes aften. Halvveis ut i første omgang smeller det av et skudd fra Jacob, en svenske på vårt lag. Keeper redder, men gir retur. Jeg rekker ikke tenke så mye før jeg registrer at ballen sitter i nettveggen. Mål. Domination Rebublic -Union Birra 2-0. Jentemål teller nemlig dobbelt.

Jubel etter målet

Det andre laget blir mer og mer desperate utover i andre omgang. Men det vil seg ikke. Det blir ikke flere mål. Vi vinner, ganske fortjent ifølge supporterne.

En sliten men glad gjeng - Team Peposo

To slitne spillerer som har løpt i 35 grader

På kvelden er det selvsagt fest med premieutdeling. Ingen ringere en presidenten av Universitetet skal dele medaljene. Og presidenten av Universitetet er ingen ringere enn den forrige presidenten av Europa Parlamentet. Han er igrunnen en klovn uten takt og tone. Et lite referat av den korte samtalen vi hadde når jeg fikk medaljen:

Medspiller: "det er henne som scorte målet"

Presidenten: "Å, hvor kommer du fra?"

Jeg: "Norge"

Presidenten: "Dere stinker i fotball!"

Jeg: "Å, vi har vært verdensmestre, europamestre og olympiske mestre for damer. Så vi er ikke så dårlige. "

Presidenten: "åja"

Og så delte han kjapt ut den neste medaljen. Min mor ville nok kanskje blitt litt flau over min litt krasse respons. Men jeg skylder på genene. Snakker før jeg rekker å tenke - og jeg tar ikke skylden for trege nervebaner.

Jeg mottar min medalje

To fornøyde gullvinnere!

Så var det slutt. Min første fotballturnering er over, men jeg håper det ikke blir den siste. Det har vært noen supre uker med trening og kamper. Ikke minst mange hyggelige middager på restauranten som har sponset laget vårt med trøyer, Peposo. På lørdag var vi invitert på middag av restauranteieren. Vi droppet middagen til fordel for en strålende dag med Marianne på stranden og i Lucca.

Bare ett år til neste gang vi møtes på banen igjen. På gjensyn Coppa Pavone!

It's coming home...

Etter en overbevisende semifinale idag, 5-1, er vi endelig klare for finalen i Coppa Pavona! Det andre laget hadde den beste jenta jeg (og de fleste andre) har sett noen gang (utenom på tv), men det hjalp ikke mot en solid Asgeir i forsvar. Nå er det bare en kamp igjen på veien til min første fotballtriumf noensinne.

Baby is out

I går var dagen. Vi hadde håpet at den dagen skulle være imorgen. Men den var altså igår. De to fotballagene fra økonomisk institutt møttes til kvartfinale: "Domination Republic" (vi) mot "Nobody puts baby in the corner".


Det var en veldig spennende kamp - 0-0 etter full tid. Etter en pepp-talk fra kapteinen, satt endelig vinnermålet mellom stengene, og "baby" var ute!


Idag er det semifinale, og i morgen spiller vi (forhåpentligvis) finale. Marianne flys inn imorgen for å overvære begivenheten som representant fra familien Næss.

Sluttspill

Etter et solid gruppespill: første kamp 7-1, andre kamp 12-1, er Domination Republic klare for kvartfinale imorgen. Igår var en stor dag på banen for familien Næss-Torstensen hele 3 av 12 mål ble kreditert oss. Og ikke for å skryte, men 2 av de var konas.... (det skal sies at jeg kun lagde et mål, men jentemål teller dobbelt...). Det burde selvsagt kommet minst 1 mål til av kona, jeg hadde et skudd som gikk i begge stolper før det snurra på streken og keeper reddet. Men satser på mer målfest imorgen.

Antikviteter og snurrepiperier

For lenge, lenge siden så jeg en veldig fin bolle i et butikkvindu. Jeg fikk bare et raskt glimt av den, men det var kjærlighet ved første blikk. Jeg visste igrunnen ingenting om den, annet en at den var fin, veldig fin. Idag har jeg lært den bedre å kjenne. Den kommer fra USA, og ble laget på 1930 tallet. Det var nok en rik familie med sans for fine ting som gledet seg over denne i de harde tredveårene. Nå skal jeg få glede meg over den - lenge. Jeg ble nemlig overrasket med en gave i morges - en veldig, veldig fin bolle. Det var egentlig ingenting som tilsa at jeg skulle få en så fin gave idag. Men sånn er det å være gift med verdens beste mann - det trenger ikke være en anledning.

Tour de Lago di Bilancino

I dag har familien (Næss) Torstensen vært på sykkeltur, og målet for dagens utflukt var Lago di Bilancino. Dette er en innsjø som ligger et stykke nord for Firenze, og er den nærmeste vannkilden vi har identifisert hvor det er mulig å få seg en dukkert. Kjersti er nemlig litt kresen på vannkvalitet, så hun har ikke lyst å bade sammen med rottene som holder til i elva/bekken Mugnone som renner bare noen meter fra leiligheten vår.

Gode forberedelser er nøkkelen til suksess, og her er undertegnede i full gang med å finne beste rute til innsjøen. I følge google maps så ligger Lago di Bilancino knappe 30 km fra Firenze. Dette høres kanskje ikke ut som en særlig lang tur for et par topptrente ungdommer, men når man legger til at man på veien må over et par ”fjelltopper” med rundt 700-800 meter total stigning, så blir det faktisk ganske slitsomt.

Men vi kom oss vel frem og fikk tatt oss en dukkert. Etter å ha syklet drøye 2 timer i strålende sol og nesten 30 grader så kan jeg love dere at det var herlig. Her skulle vi selvfølgelig hatt et bilde som viser hvor fantastisk flott Lago di Bilancino er, men det glemte vi altså å ta. Er kanskje et tegn på at den ikke akkurat var spektakulær, men er likevel sikker på at vi kommer til å bli bedre kjente med denne innsjøen på sensommeren når vi kommer tilbake til Firenze og det er godt over 30 grader i byen.

Etter en kjapp lunsj og et kjapt bad bar turen hjemover igjen. Det var som nevnt varmt, og her ser dere min kjære nyte en iskald Coca-Cola etter at vi hadde stoppet i en liten landsby for å bunkre opp med vann før siste kraftige stigning på veien hjem.

Etter å ha syklet oppover og oppover, og enda litt mer oppover kom vi endelig til toppen. Det var en nydelig følelse å sette utfor bakkene hjem til Firenze. Her ser dere meg med Firenze i bakgrunnen. Nå slapper vi godt av - kona er helt mør i hele kroppen!

Kjenner at det er sånn kribleri...

... som sprer seg i fra magen
Sku' tro vi hadde spist igjen
Nå skal drømmene få slippe fri, for idag er selve dagen
Og Kjersti går med nervene i spenn....

Vel idag er altså dagen - min første fotballturnering starter. En jeg studere sammen med uttalte til sin kjæreste at hun måtte komme å se på - for dette var jo hans første offisielle turnering...., så det er ikke småtteri. Vel, offisiell og offisiell, det er iallefall en turnering. Planen var jo selvsagt å spille en del fotball før turneringen slik at jeg liksom ble litt vant med ball igjen. Men lårstrekken, eller hva det nå enn er, har liksom ikke gått helt over ennå, så det har blitt litt lite fotball i det siste. Men jeg nekter å gå glipp av min første fotballturneringen. Så her skal alt ofres!

Første kamp er idag kl 19.30. Så får vi bare håpe at Domination Republic gjør sine saker bra!