En kjapp en...

Første helgen i november var Susanne og Eirill på besøk i Firenze. Det var veldig stas. Av frykt for mye shopping og jenteprat stakk Asgeir av til Madrid. Så vi fikk en skikkelig jentehelg!

Siden jeg er en økonom under utdanning (les nok å gjøre) tenkte jeg bare at jeg skulle henvise til et fabelaktig innlegg som allerede er skrevet om helgen. Jeg sier meg bare enig i det som står (i det meste iallefall). Så les her: http://susahei.blogspot.com/2010/11/pa-besk-hos-doktoren.html

Bedre sent enn aldri!!

For snart 2 måneder siden hadde vi den glede av å ha besøk av familien Torstensen og familien Nygård her i Firenze. Det har siden den tid vært forventinger om et blogginnlegg, og endelig har mannen i familien tatt seg sammen og laget nettopp det.

Siden Kjersti og jeg disponerer en leilighet på knappe 60m² var det ikke særlig aktuelt å huse 4 voksne og 4 barn. Alternativet ble da å leie et krypinn, så hele gjengen ble innlosjert i en leilighet i en liten landsby som heter Settignano noen kilometer utenfor Firenze. Settignano ligger på en høyde med nydelig utsikt over Firenze sentrum, flott for dem som liker slikt!

Første halvdel av første dag i Firenze måtte gjengen klare seg på egenhånd siden både Kjersti og jeg måtte jobbe. Jeg har blitt fortalt at det ble en del trasking uten mål og mening, og når jeg endelig kom meg til byen for å treffe dem satt de i skyggen (!) i en sving utenfor byen og slappet av. Tror det var et resultat av litt uheldig navigering, men det får de svare for selv. Resten av dagen gikk nokså rolig for seg.

Lørdagen ble det nok en tur til sentrum. Etter litt kjapp sightseeing og et heller kaotisk måltid på McDonalds (!!!) reiste vi til en park med lekeplass. Her fikk både store og små utfolde seg litt.

Etter en del frem og tilbake ble vi omsider enige om at vi skulle reise til San Gimignano på søndagen. Vi ble enige om at familien Torstensen skulle reise kollektivt sammen med Kjersti på vei ut, mens familien Nygård satt på i bilen med meg. Ideen var at de skulle få en sightseeing i Chianti på vei ut, mens vi skulle gjøre det motsatt tilbake. Det vi ikke tenkte på var at veien er veldig svingete og at den ene av Nygård-jentene ikke er veldig kjøresterk. Det gikk som det måtte gå, og vi fikk en veldig begivenhetsrik kjøretur. Men de fikk i alle fall sett Chianti!

Turen til San Gimignano ble likevel en suksess (synes i alle fall jeg). Vi hadde flott vær, og både voksne og unger koste seg med god mat, flott utsikt og ikke minst verdens beste is.

Tilbake igjen i Firenze ble det en rolig dag på mandagen før gjestene reiste tilbake på tirsdagen. Vi håper dere hadde det fint her nede. Vi synes i alle fall at det var skikkelig stas å ha dere på besøk!

Nå gleder vi oss til å komme hjem til jul og treffe dere alle igjen!

POSTtraumatisk stress

Jeg har vært på posten idag. Italiensk postvesen kan ikke anbefalles. Lokalet er propp fullt av folk, og de eldre damene (ja de er eldre) bak skranken jobber senere enn noen gang. Det er en jevn lyd av sukking. Damene bak skranken sukker sikkert fordi de må jobbe, alle folkene i kø sukker fordi damene bak skranken bruker tiden på å sukke og snakke med hverandre istede for å eksepdere kunder. Og nesten alle disse menneskene er der fordi betaling av regning over internett er noe italienere ikke vet hvordan de skal gjøre. Så derfor må jeg - som skal ha utført vanlige POSTtjenester vente. Og vente. Det er nemlig 4 stykker som betjener de som skal betale regninger, men bare ei som kan selge frimerker. Det er som sirup. Alt går sent. Og som om ikke frustrasjonen over trege eksepeditriser er nok, noen gamle mennesker sniker. Det er de gamle damene som sniker. Det finnes jo kølapper, men når de gamle damene ser at de er langt bak i køen går de bare rett bort til skranken. Mer sukking høres. Fordi alle vet at damene bak skranken ikke gir disse gamle snikerne er lekse om at de må vente i kø som alle andre. Det finnes jo stoler. Nei da, de ekspederer de. Prater litt ekstra om været og ønsker de en god dag. Frustrasjonen ligger tykt i rommet.

Noen må ta jobben med å utvikle dette landet. Internett er tross alt kommet for å bli!

Uffizi og Vasari Korridoren

Har alltid tenkt at jeg snart skulle ta turen innom. Uffizi, et av verdens eldste og mest kjente kunstmuseer. Museet som opprinnelig skulle brukes som kontor til Medici familien (derav navnet, Uffizi = Kontorer). Men som ble så vakkert at de heller ville bruke det som et privat kunstgalleri.

Heldigvis var det en lur dame, Anna Maria Luisa, den siste etterkommeren i Medici familien. Hun kunne ikke få barn, og skjønte at tiden var kommet for et nytt familie dynasti. Hun nektet å gi fra seg makten før hun fikk en underskrift på at Medici samligen ikke kunne selges, men skulle bli værende i Uffizi. Takket være Anna Maria Luisa kan man idag se storverker av Giotto, Botticelli, Da Vinci, Michelangelo, Rafaelo og mange mange flere.

For å knytte sine palasser sammen med Uffizi bestemte Cosimo I de'Medici at det skulle bygges en korridor fra Uffizi, over Ponte Vecchio, gjennom en kirke og en del privat hus til Palazzo Pitti. Man måtte jo kunne gå usett fra stua til galleriet. Det vil si, det var tjenerene som gikk. Medicifamilen ble båret.

På lørdag tok vi turen innom. Først Uffizi, og så Vasari korriodoren. Vasari er kun åpen for noen utvalgte grupper - så det var stas at universitetet hadde fått tilgang! Det var en fantastisk opplevelse.

Dette er bryllupsbildet til Marie de'Medici og Kong Henry IV. Det vil si, Kong Henry er ikke på bildet - han var for opptatt til å gå så han sendte stand-in!

"Venus' fødsel" av Botticelli.

Gratulerer med dagen!

”Ingen kan ha fødselsdag hver dag
Det er et år fra jul til jul
dager fins i alle farger, også grå, men så
Den som venter han skal få
Det er Asgeir’s tur i dag … ”

I dag er selve dagen - 30-års dagen! Gratulerer med dagen, Asgeir. Selv om vikene er på vei oppover og formen er på vei nedover, er vel ikke dette dagen til å ta opp akkurat det?

Du er en helt super kjæreste, og jeg er veldig gla for at jeg får være kånå di.

Her kommer en liten bildesamling av ”kjekke-Asgeir”, ”sporty-Asgeir”, ”vil-ikke-ta-enda-et-bilde-Asgeir og ”husmor-Asgeir”

Høst i Toscana

Denne helgen har vi kost oss skikkelig i Firenze. I går hadde vi en strålende sykkeltur i Chianti, et veldig fint område rett sør for Firenze. I strålende sol kunne vi nyte utsikten over grønnkledde åser, se slitne vindrueplukkere slappe av i skyggen, og tyne siste saften ut av utslitte lår opp de bratte åssidene. Etter endt tur kunne vi stolt oppsummere: lengde 40 km, total stigning 800 m. Ett klokt mattehode (min mann) har funnet ut at dette er 2% stigning jevnt over. Vi er fornøyde. Dessverre ble det ingen bilder på turen, for vi glemte kameraet. Synd, men sant.

Idag har vi vært litt turister i egen by. Først dro vi til en liten koselig landsby, Settignano. Som seg hør og bør her i Italia tok vi en kaffe på piazza'n. Og som seg hør og bør i oktober, kunne denne nytes i t-skjorta!

Etterpå sjekket vi ut huset der søskna til Asgeir med familie skal bo når de kommer. Det så lovende ut. Med et kloster som nærmeste nabo må vel det bli bra!

Vi endte til slutt opp på Michelangelo plassen. Her kan man nyte en fantastisk utsikt over Firenze. En vakker by synes iallefall vi.

Kombinert med mye god mat har dette vært en strålende helg!

Ny kåk

Vi er snart stolte eiere av denne terrassen med utsikt. Det følger også med 3 boder og noen andre rom. Som seg hør og bør ligger terrassen i et terrasseblokkområde på Oslos beste vestkant, nærmere bestemt på Voksen.

Min mann sier at det er en flott leilighet, og jeg håper han har rett. Jeg har nemlig ikke sett leiligheten ennå. Som den økonomen jeg er, mener jeg at tid er penger. Jeg ønsket derfor ikke å bruke av min dyrebare tid på en visning som min mann uansett skulle gå på. Det faktum at jeg oppholdt meg i utlandet kan også ha hatt noe med saken å gjøre.

Vi håper på mange hyggelige besøk i det som kommer til å bli vårt nye hjem når vi etterhvert flytter tilbake til Norge.