Tap og vinn med samme sinn

Det er liksom det jeg har blitt oppdratt til. Min mann har tydeligvis ikke fått samme opplæring. Stemningen er litt anspent i heimen om dagen. Asgeir har nemlig ikke vunnet ett spill på over 2 måneder, og slikt tar på for en mann med en overdose konkurranseinstinkt. Ikke for å skryte, for jeg spiller jo kun for spillegleden, men jeg har nå 22 strake seire i backgammon. Hver runde er det best av tre som gjelder, og en kan telle på langt under 1 hånd de gangene Asgeir har vunnet 1 enkelt runde. I går måtte vi spille fjords - fordi han umulig kunne tape der. Men gjett - han tapte! Så da var det tilbake til backgammon. Han burde være glad for at han trakk seg fra veddemålet om at vinneren skulle lage middag de neste 3 ukene...!

Besøk

Etter en lengre bloggpause tenkte vi at det var på tid å gi litt lyd igjen. I helgen hadde vi besøk av Ingrid og Jon Øystein, et vennepar av Asgeir. De rakk akkurat å fly ut før asken kom, men hjemturen ble litt mer kronglete. Nok om det nå. På lørdag hadde vi en fin tur til San Gimignano

I middelalderen var det om å gjøre å ha høyest tårn i denne byen - det er derfor en del tårn i denne byen.

Asgeir fant en ny bil han ønsker seg. Han ville egentlig legge den ut på bloggen som vår nye bil, men vi fant ut at vi hadde lurt svigermor nok.

Etter noen dager i Firenze ble det klar at hjemveien kunne bli noe kronglete for besøket vårt - vi hadde rett og slett et askefast besøk. Men takket være haikesentralen på vgnett fant de en buss til Norge. En gjeng vinturister som var askefast ved Gardasjøen. Vi benyttet muligheten til å komme oss tidlig opp og se Gardasjøen, så kl 06.20 søndag morgen var vi på veien. Etter å ha plassert de besøkende trygt på bussen tok vi turen rundt Gardasjøen.

Asgeir tester badevannet - det var ikke badetemperatur!

Nå skulle vi egentlig hatt besøk av mamma og pappa Næss. Men flyet gikk dessverre ikke. Så de nyter forhåpentligvis Stockholm. Men forhåpentligvis kommer det mer besøk i nær fremtid!

Ny bil...

... og denne gangen på ordentlig! Her er vårt nye glis - en nydelig Fiat Punto
For å teste ut at bilen fungerer skikkelig tok vi oss en kjøretur ut på landsbygda - Toscana på sitt beste! Blomstringen er i full gang her nede, så det er mye fint å se.

Fra spøk til alvor

Må vel innrømme at innlegget nedenfor var ment som en spøk til svigermor. Og må vel også si vi fikk valuta for pengene - hadde henne på tråden etter 10 minutter....! Men vi har altså kjøpt oss ny bil, men ikke den på bildet i innlegget under. Asgeir får nemlig ikke plass i en slik bil, med mindre han tar ut forsete og sitter i baksetet og kjører (tro det eller ei, de har baksete). Bilen i innlegget er en gammel Fiat 500, og var en bil vi fant i går når vi var på tur igår. Asgeir tenkte han skulle spøke litt med fru Torstensen som konstant bekymrer seg for de ulike bilene våre. Men altså, fra spøk til alvor, vi har kjøpt en fiat punto, omtrent som på bildet nedenfor men grå. Bilder skal følge når vi har fått den (for tiden på verksted for å rette opp en liten bulk)

Fiat

Vi har kjøpt oss bil! Vi har byttet ut saaben med dette vidunderet! Eller, dvs saaben skal få leve litt til iallefall (vil jo ikke ha saaben på nakken helt ennå... vet jo ikke hva svensker kan finne på når de skjønner de skal bli byttet ut...)

Lenge siden sist...

Det er kanskje noe alle bloggere opplever fra tid til annen - fullstendig mangel på tid og motivasjon til å skrive. Men etter et lite rehabiliteringsopphold er nå motivasjonen på vei tilbake.

Det har skjedd en hel del siden sist oppdatering. Her kommer et kort resyme

- Kjersti har tilbrakt mesteparten av tiden på universitetet

- Asgeir har vært pliktoppfyllende husmann

- Kjersti har hatt tre eksamner

- Kjersti har begynt å være hjemme på kveldene igjen (deilig!)

- Asgeir har storspilt på fotballaget

Sånn det var en kort oppsumering av noen av de viktigste høydepunktene fram til forrige helg! Forrige helg var et nytt høydepunkt - vi tok turen til England, nærmere bestemt Oxford, for å besøke Marianne og .... (av hensyn til ... velger vi å anonymisere han, siden han ikke ønsker internetteksponering, og i særdeleshet ikke bloggeksponering). Det var en strålende langhelg. Vi fikk sett litt av den engelske landsbygda, Blenheim slott (der Sir Winston Leonard Spence Churchill vokste opp, for de av dere som ikke har fått med dere elementær historie), samt et utall av forskjellige college i Oxford.

Må nesten skrive litt mer om disse collegene, og livet der. Har ikke akkurat førstehåndskunnskap, men plukket opp litt her og der iløpet av helge. Må innrømme at det var litt som å komme tilbake i tid. Tradisjon er viktig, men man kan spørre seg om ikke utvikling også har en verdi, men nok om det. Ta for eksempel spising. Ja, for studentene som bor på college får selvsagt servert mat 3 ganger om dagen. Og det foregår ikke helt uten pomp og prakt. For de av dere som har sett Harry Potter kan jeg si at det foregår omtrent på samme vis ennå (vi var faktisk innom i matsalen der filmen ble laget...). De vanlige studentene på langbord, og de finere herrer på et "high table" oppe på en lite podie. For de av oss som liker å ha på oss komfortable klær på eksamen er ikke Oxford universitetet å reise til - der er det dress som gjelder. Med en slags kappe over. Og ikke nok med det, det skal være jakkeblomst også. Fasinerende for utenforstående iallefall.

Andre ting vi opplevde i England:

- drikke high tea

- litt shopping

- se på gale engelske kvinner i miniskjørt og ballerinasko uten strømper når det er 2 grader ute.

- veldig mange menn i blazer

- carcassone hver kveld

- masse skravling

- sist men ikke minst vi fant en gottebutikk med skikkelig smågodt!!!

Dette er fra en liten landsby i området Cotswold - veldig sjarmerende!

Val di Fassa - Dolomittene

Forrige helg var vi på ski igjen, denne gangen til Val di Fassa. For de uvitende så ligger Val di Fassa i Dolomittene, en fjellkjede nord i Italia. For de som har fulgte nøye med på Marcialonga forrige helg kan jeg nevne at dette skiløpet på 70 km har store deler av sin etappe i Val di Fassa. På vei til bakken på søndag morgen fikk vi gleden av å se en rekke spreke menn i trikot. Men nok om Marcialonga for denne gang.

På fredagen la vi i vei. Nok en gang på tur med saab og sommerdekk med kurs for fjellet. Etter 4.5 timers kjøring var vi trygt fremme på hotellet. Et hotell som skulle vise seg å gå rett inn i Asgeirs hjerte - via den vanlige kanalen - mat. Vi hadde bestilt halvpensjon, altså inkludert mat, for vi tenkte at det var litt deilig å slippe å se etter restauranter etter en lang dag i bakken. Dettte viste seg å være et godt valg. Maten var veldig god, og det beste i følge Asgeir var at de gikk rundt å fylte på etterhvert som man ville ha. Mer poteter? grønnsaker? Vil du prøve en annen pastarett en den du valgte? Fornøyd kunne Asgeir konstatere at dette er akkurat som hjemme! Jeg kunne konstantere at det ikke kunne være vårt hjem han snakket om, så han henviste vel til sin kjære mor. Jaja, hjemme blir vel med meg en gang det og.

Lørdag og søndag koste vi oss i bakken. Vi fikk testet ut flere kafeer, og spist akkurat passe mye tiramisu. Dessverre etter siste pitstop på lørdag kunne jeg konstantere at noen hadde stjålet stavene mine. Idioter! Men vi fikk heldigvis kjøpt noen nye på kvelden. Søndag ettermiddag bar det hjemover igjen, og på hjemturen fikk vi gleden av å se skikkelig slite menn og damer i trikot. Noen av de beveget seg knapt nok fremover. Det var siste del av Marcialonga. Håper de kom seg i mål.

Bursdagsbarnet har fått lakris av sin kjære mann (mistenker at det er på grunn av dårlig samvittighet for å ha glemt å gratulere meg med dagen.... det kom han nemlig ikke på før en god stund etter frokost!!)

Husbonden koser seg i solen, og pøver å brune de få cm som ikke er tildekket...

Asgeir i fri dresur

gjett hva dette er...?