Endelig hjemme

Til alle dere som har fulgt spent med, og lurt på om jeg kom meg hjem, kan jeg nå meddele at jeg sitter trygt i godstolen foran peisen hjemme i furua (huset til mamma og pappa). Her har jeg sittet en god stund, og har tenkt å sitte her en stund til. Her er det nemlig veldig fint å sitte. Man får kaffen servert, sammen med godsaker av ulik fasong og smak. Deilig.

For de av dere som nå har oppdaget at dette bare handler om kona i familien, og igrunnen er mest interresert i husbonden, kan jeg melde at han er på jobb i Oslo, men kommer nok hjem til Undrumsdal i kveld. Jeg kan også nevne at blomstene fra blomsterbudet ikke var fra en hemmelig beundrer, men fra Telenor (for de av dere som var involvert i det).

Og for de av dere som ønsker å vite mer om ferden hjem fra et snøkledd Firenze, kan jeg nevne at det var en lang reise. Jeg fikk ordnet taxi, eller det vil si Asgeir fikk ordnet taxi. Men når vi (Ingvild som jeg studerer med og jeg), hadde kommet oss til flyplassen viste det seg at det var ikke så mye brøytemannskap der heller, så noe flyavgang kunne vi se lenge etter. Etter mye venting i Firenze, ble det klart at vi måtte til Roma. Så var det buss til Roma og mer venting der. Etter et hastestopp i Munchen, kom vi til Norge - 11 timer forsinket. Gleden over å være i fedrelandet var stor - og gleden over å flate ut i seng enda større.

Nå ser vi frem til noen rolig uker hjemme i fedrelandet, og ønsker alle våre lesere en riktig god jul!

Snø

Det er kommet snø til Firenze, og alt er kaos. Morsomt sier du, tragisk sier jeg. Eller tragikomisk er jeg villig til å si. I denne byen kommer det vanligvis ikke snø, men et år innimellom hender det at det daler litt hvitt fra himmelen. Nå ligger snøen. Jeg har akkurat kommet meg hjem - gått i 1 time. Ingen taxi vil kjører lenger. Og dette skulle liksom være en litt hyggelig kveld hvor jeg kunne slappe av og nyte at eksamen endelig er ferdig for denne gang - og at jeg skal hjem til fedrelandet. Og det er igrunnen en del av problemet. Jeg skal reise til flyplassen kl 5 i natt. Og dit går det kun taxi herfra. Hmm. Asgeir, som sitter trygt og godt hjemme i Norge forsøker å være så behjelpelig han kan, og har fått ansvaret for å forhandle med Firenzes taxisentral. Med det er ikke så lett når ingen vil love å kjøre taxi i natt. Ring i natt sier de. Jeg skal hjem sier jeg.

Vi får se hva som skjer. Nå skal jeg få meg noen timer på øyet. Så får vi se hva som skjer med snøen i en by som ikke eier brøytebiler...

Husmann

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å skryte litt av mannen min sånn i all offentlighet. Jeg har nemlig en helt fantastisk mann. Han er fantastisk på mange måter, men idag tenkte jeg å nevne en helt bestemt ting - husmannen Asgeir! Jeg har nemlig en mann som vasker klær, handler mat, lager frokost, lager middag, baker brød, ja i det store og hele gjør alt det som trengs i hverdagen. Og det gjør han for at kona skal få mest mulig tid til å studere - er ikke det snilt?

Men det blir vel min tur en gang her i livet også - nå nyter jeg å ha en husmann!