Endelig hjemme

Til alle dere som har fulgt spent med, og lurt på om jeg kom meg hjem, kan jeg nå meddele at jeg sitter trygt i godstolen foran peisen hjemme i furua (huset til mamma og pappa). Her har jeg sittet en god stund, og har tenkt å sitte her en stund til. Her er det nemlig veldig fint å sitte. Man får kaffen servert, sammen med godsaker av ulik fasong og smak. Deilig.

For de av dere som nå har oppdaget at dette bare handler om kona i familien, og igrunnen er mest interresert i husbonden, kan jeg melde at han er på jobb i Oslo, men kommer nok hjem til Undrumsdal i kveld. Jeg kan også nevne at blomstene fra blomsterbudet ikke var fra en hemmelig beundrer, men fra Telenor (for de av dere som var involvert i det).

Og for de av dere som ønsker å vite mer om ferden hjem fra et snøkledd Firenze, kan jeg nevne at det var en lang reise. Jeg fikk ordnet taxi, eller det vil si Asgeir fikk ordnet taxi. Men når vi (Ingvild som jeg studerer med og jeg), hadde kommet oss til flyplassen viste det seg at det var ikke så mye brøytemannskap der heller, så noe flyavgang kunne vi se lenge etter. Etter mye venting i Firenze, ble det klart at vi måtte til Roma. Så var det buss til Roma og mer venting der. Etter et hastestopp i Munchen, kom vi til Norge - 11 timer forsinket. Gleden over å være i fedrelandet var stor - og gleden over å flate ut i seng enda større.

Nå ser vi frem til noen rolig uker hjemme i fedrelandet, og ønsker alle våre lesere en riktig god jul!