Domination Republic lever opp til sitt gode navn og rykte

Det er fredag. En stor fotballturnering begynner. En enda større (?) avsluttes: det er finale i Coppa Pavone. Domination Republic skal møte Union Birra. To lag, 5 spillere på hvert lag, og minst en av de må være en jente. Så skal det også vise seg at det blir damenes aften. Halvveis ut i første omgang smeller det av et skudd fra Jacob, en svenske på vårt lag. Keeper redder, men gir retur. Jeg rekker ikke tenke så mye før jeg registrer at ballen sitter i nettveggen. Mål. Domination Rebublic -Union Birra 2-0. Jentemål teller nemlig dobbelt.

Jubel etter målet

Det andre laget blir mer og mer desperate utover i andre omgang. Men det vil seg ikke. Det blir ikke flere mål. Vi vinner, ganske fortjent ifølge supporterne.

En sliten men glad gjeng - Team Peposo

To slitne spillerer som har løpt i 35 grader

På kvelden er det selvsagt fest med premieutdeling. Ingen ringere en presidenten av Universitetet skal dele medaljene. Og presidenten av Universitetet er ingen ringere enn den forrige presidenten av Europa Parlamentet. Han er igrunnen en klovn uten takt og tone. Et lite referat av den korte samtalen vi hadde når jeg fikk medaljen:

Medspiller: "det er henne som scorte målet"

Presidenten: "Å, hvor kommer du fra?"

Jeg: "Norge"

Presidenten: "Dere stinker i fotball!"

Jeg: "Å, vi har vært verdensmestre, europamestre og olympiske mestre for damer. Så vi er ikke så dårlige. "

Presidenten: "åja"

Og så delte han kjapt ut den neste medaljen. Min mor ville nok kanskje blitt litt flau over min litt krasse respons. Men jeg skylder på genene. Snakker før jeg rekker å tenke - og jeg tar ikke skylden for trege nervebaner.

Jeg mottar min medalje

To fornøyde gullvinnere!

Så var det slutt. Min første fotballturnering er over, men jeg håper det ikke blir den siste. Det har vært noen supre uker med trening og kamper. Ikke minst mange hyggelige middager på restauranten som har sponset laget vårt med trøyer, Peposo. På lørdag var vi invitert på middag av restauranteieren. Vi droppet middagen til fordel for en strålende dag med Marianne på stranden og i Lucca.

Bare ett år til neste gang vi møtes på banen igjen. På gjensyn Coppa Pavone!