Fiorentina - Liverpool!

Etter at det ble klart at Fiorentina kom seg til Champions League bestemt vi oss for at vi som gode Firenze borgere skulle se iallefall en kamp. Og med Liverpool i gruppa var klart hvem den ene kampen vi iallefall skulle se var. Etter litt leting på nett fant vi (les: Asgeir) ut når billettene ble lagt ut, og idag troppet Asgeir opp på billettkontoret - og en liten time etterpå hadde han 2 billetter til Fiorentina- Liverpool! Fin, fint!

Til etterfølgelse i mange andre sammenhenger: for å øke fotballinteressen blant den kvinnelige delen av befolkningen får kvinner rabatt på fotballkamper - genialt!

Leiligheten

Dette er vår residens. Kanskje ikke akkurat sånn vi ville valgt å ha det om vi hadde innredet det selv, men sammenliknet med hvordan andre bor er vi veldig fornøyd. Satser på at vi etterhvert får satt vårt eget preg på leiligheten.
Dette er stua vår og asgeirs kontor...


...kjøkkenet...

... det fabelaktige gå-i-skapet (der det er masse plass!!)...
... og badet.

Cinque Terre

Torsdag i forrige uke var vi klare for nok en helgetur til havet - denne gangen vestkysten. Riomaggiore var målet - en liten landsby som ligger i det UNESCO beskyttede Cinque Terre området. 5 landsbyer som ligger i en fjellskråning ved kysten, linket sammen av fine turstier og tog. Det tar ca 5 timer å gå fra den ene ende til den andre. Et utrolig fint område. Landsbyen vi bodde i lå i en skikkelig bratt skråning med hus malt i alle regnbuens farger liggende tett i tett. Så tett og så bratt at jeg tror de alle lente seg litt mot hverandre - så om et hus faller sammen så ser det ikke bra ut for resten. Torsdagen ble tilbrakt på stranda i Riomaggiore - deilig med nok et sjøbad.

På fredagen tok vi i bruk apostlenes hester og svettet oss opp og fram på stien til Manarola og videre til Corniglia, hvor vi måtte opp 382 trapper før vi kom opp til byen. To fine byer med masse sjarm. På vei tilbake fant vi oss noen klipper nesten for oss selv og nøt et avkjølende bad i krystallklart vann.

Lørdag var det tid for Monterosso al Mare og Vernazza, og tid for å ta i bruk et nytt fremkomstmiddel: tog. Monterosso med sine mange strender var litt oversvømt med turister, mens Vernazza var full av sjarm. Turen mellom Vernazza og Corniglia foregikk igjen på apostlenes hester. I stekende sol svettet vi oss opp og ned og opp igjen. Vel tilbake i Riomaggiore etter en liten togtur var det igjen tid for å avkjøle legemet.

Altså: med fantastisk utsikt til havet, de sjarmerende landsbyene og de grønne fjellsidene der det gjøres et tappert forsøk på å dyrke vindruer og andre grønnsaker, har vi sneglet oss rundt i Cinque Terre. Bare avbrutt av et bad i ny og ne - viktig å holde kroppstemperaturen i balanse. Hit vil vi tilbake!

På hjemturen tok vi en kjapp tur innom det skjeve tårnet i Pisa - så har vi sett det også. Må vel si at det var skuffende rett...

Tilbake til studentlivet

Mandag 24. August var det oppstart for økonomene - som selvsagt begynte noen dager før resten. Introduksjon til det meste og italiensk kurs stod på programmet første uka. Det som skulle være et begynnerkurs i Italiensk viste seg å være alt annet enn ett begynner kurs! Etter å ha gjort det helt klart at dette kun var et kurs for de som var begynnere, og at det var unødvendig for de som kunne en del italiensk fra før å være der var det helt slutt på alt som helt engelsk. Resten av de tre time gikk alt på italiensk - og vi gjorde sånne morsomme øvelser som: lytt til en avansert samtale på en bar (med musikk i bakgrunnen) mellom 4 personer og svar på spørsmål om hvem som er venner med venn og hvem som arrangerer festen; eller lag en samtale knyttet til følgende bilder: en mann på venteværelset til en doktor, to personer på en bar, en gutt på skolen. Vel, når man ikke kan annet enn ciao og grazie blir det relativt korte og innholdsløse samtaler. Når ingen ord blir oversatt til engelsk lærer man heller ikke så mange nye, så italienskkurs ble raskt et avsluttet kapittel for fru Næss Torstensen! Men satser på å lære litt sånn underveis. Med god hjelp av Asgeir kan jeg nå i alle fall tallene - ikke dårlig det for en økonom!

Ancona

Etter å ha satt fra oss alle tingene i leiligheten, tatt en tur på IKEA og kjøpt inn litt ting og tang, satte vi kursen mot Ancona torsdag 20. august. Ancona er en havneby på østkysten, og er ikke akkurat kjent som noen turistmagnet. Men de har et universitet i byen som for noen år siden huset blant annet den flittige studenten Asgeir. Så tiden var inne til å friske opp noen minner - og for å vise kona litt av området rundt Ancona (som hun selvsagt har sett uttalige bilder av og hørt minst like mange historier om). Deler av byen var litt preget av verftsindustrien som holder til der, men sentrum var veldig rolig og koselig med mange hyggelige spisesteder. Men det er området rundt som er mest severdig! En liten busstur og noen minutters gange ned bratte fjellsider, og vips så befinner du deg på noen fantastiske strender - nesten helt uten turister. Det var der vi tilbrakte det meste av dagene - for i ca 35 grader er det i vannet man ønsker å være. Deilig å føle at man har litt ferie!

Destinasjon: Firenze

Da er den en uke siden vi la ut på den lange og varme turen ned til Firenze, og det er vel på tide med en bloggoppdatering. Ganske så fullastet la Saaben i vei, klar for å vise seg fram på autobanen. Allerede på Horten-Moss ferja hadde vi vårt første uhell: GPS’en streika. Etter å ha tømt oss for det vi hadde av norske penger på grensa lå Sverige for våre føtter. Noen timer senere inntok vi Trelleborg, og prøvde å finne et sted å spise. Det viste seg å være vanskeligere enn forventet. Bortsett fra noen mildt sagt shabby kebab sjapper var det ingen ting som var åpent kl åtte på kvelden. Men heldigvis var det noen driftige folk på et vertshus som holdt åpent litt lenger for vår skyld - fine folk! Etter en runde med GPS fiksing (Mobilt brebånd, pc og Asgeir er fint å ha), kjørte vi om bord på ferja av tvilsomt fabrikat til Rostock. Mens mannen i familien sov godt hele natten lå kona og hørte etter mistenkelige lyder. Til min (Kjersti) store glede, og delvis også overraskelse kom vi over til kontinentet uten å gå ned med mann og mus.

Med Hafruen av Camilla Läckberg dundrende ut av høytalerne, suste vi gjennom Tyskland. Og Østerrike. I nord Italia tok vi kvelden på et veldig sjarmerende hotell. Deilig med en natt på landjorda. Så var det tid for sjarmøretappen - eller det vi trodde skulle vi sjarmøretappen. Gradestokken krøp sakte oppover jo lenge sør vi kom. 37 grader i bil uten air condition er ganske varmt. Og varmere skulle det bli. Det var ikke et helt ukjent fenomen, bilen hadde ”dauet” litt tidligere på turen også, men kun i et kort sekund. Men når vi skulle betale for oss på autostradaen for å kjøre av til Firenze var bilen lite villig til å flytte på seg. Men med litt rusing fikk Asgeir gliset i gang. Passe svette i toppen fortsatte den intense GPS navigeringen. Vi fikk kjørt noen kilometer nærmere byen før bilen satte i gang igjen med å ”daue”, og nå for annenhver meter. Plutselig sa det stopp: da stod vi i en sving og sperret en del trafikk. Vi fikk til slutt lirket bilen 2 meter til siden, slik at andre biler kom seg forbi. Etter å ha klødd seg litt i hodet noen minutter prøvde vi på nytt - bilen startet. I tilfelle problemet hadde noe å gjøre med at motoren var for varm satte vi for sikkerhets skyld på vifta i bilen på det varmeste og på fullt. Når gradestokken viser 37 er det unødvendig å fortelle at vi svettet oppover. Etter en meget interessant GPS rute, kom vi endelig fram. Klissvåte av svette møtte vi utleieren. Ei skikkelig hønemor! Men leiligheten er super, så litt kakling skal vi alltids takle.

Vi er altså vel fremme, klare til å starte vårt nye liv i Firenze.

Nå er vi gift!

Nå er vi endelig gift, og det er helt fantastisk! Vi hadde en veldig fin dag sammen med familie og venner, en dag som vil være et flott minne gjennom livet! Vi klarte, synes vi selv iallafall, å være tilstede og nyte dagen.

Livet som nygift er veldig bra, og vi ser nå frem til å slå oss ned i Firenze og få skikkelige hverdager sammen.

(Bildet er tatt av fotograf Tomaszewicz)