Val di Fassa - Dolomittene

Forrige helg var vi på ski igjen, denne gangen til Val di Fassa. For de uvitende så ligger Val di Fassa i Dolomittene, en fjellkjede nord i Italia. For de som har fulgte nøye med på Marcialonga forrige helg kan jeg nevne at dette skiløpet på 70 km har store deler av sin etappe i Val di Fassa. På vei til bakken på søndag morgen fikk vi gleden av å se en rekke spreke menn i trikot. Men nok om Marcialonga for denne gang.

På fredagen la vi i vei. Nok en gang på tur med saab og sommerdekk med kurs for fjellet. Etter 4.5 timers kjøring var vi trygt fremme på hotellet. Et hotell som skulle vise seg å gå rett inn i Asgeirs hjerte - via den vanlige kanalen - mat. Vi hadde bestilt halvpensjon, altså inkludert mat, for vi tenkte at det var litt deilig å slippe å se etter restauranter etter en lang dag i bakken. Dettte viste seg å være et godt valg. Maten var veldig god, og det beste i følge Asgeir var at de gikk rundt å fylte på etterhvert som man ville ha. Mer poteter? grønnsaker? Vil du prøve en annen pastarett en den du valgte? Fornøyd kunne Asgeir konstatere at dette er akkurat som hjemme! Jeg kunne konstantere at det ikke kunne være vårt hjem han snakket om, så han henviste vel til sin kjære mor. Jaja, hjemme blir vel med meg en gang det og.

Lørdag og søndag koste vi oss i bakken. Vi fikk testet ut flere kafeer, og spist akkurat passe mye tiramisu. Dessverre etter siste pitstop på lørdag kunne jeg konstantere at noen hadde stjålet stavene mine. Idioter! Men vi fikk heldigvis kjøpt noen nye på kvelden. Søndag ettermiddag bar det hjemover igjen, og på hjemturen fikk vi gleden av å se skikkelig slite menn og damer i trikot. Noen av de beveget seg knapt nok fremover. Det var siste del av Marcialonga. Håper de kom seg i mål.

Bursdagsbarnet har fått lakris av sin kjære mann (mistenker at det er på grunn av dårlig samvittighet for å ha glemt å gratulere meg med dagen.... det kom han nemlig ikke på før en god stund etter frokost!!)

Husbonden koser seg i solen, og pøver å brune de få cm som ikke er tildekket...

Asgeir i fri dresur

gjett hva dette er...?

Abetone

Har hørt noen klager om at det er litt lenge mellom innleggene her, så nå kommer det et nytt.

På fredag kom endelig Asgeir hjem til Firenze, og det var på tide å finne på noe gøy! Så på søndag reiste vi på ski. Hvem skulle tro at det ligger et bra skianlegg midt i Toscana - men det gjør det altså. Forholdene lå godt til rette for en fin dag i bakken - sol, passe kaldt, fine traseer og ikke mist nye ski! Jeg fikk nemlig nye telemarkski av Asgeir til jul - og kan meddele at de funket helt supert!

Det fine med skikjøring i Italia er at det innebærer en del tid på disse kafeene også - deilig! Lunsjen ble inntatt i solveggen, der jeg forsøkte etter bestevne å bli brun! Skjedde ikke så mye tror jeg. Etter en deilig kafepause med en fantastisk varm sjokolade med krem (som dere ser min mann nyter..) kjørte vi hjem til Firenze - fortsatt med sommerdekk... Så vet dere det!

Utvalgte bilder fra juleferien

Etter noen dager i Firenze har jeg begynt å tenke litt tilbake på juleferien, og hva vi faktisk gjorde. Her kommer noen minner

Pappas nye fuglehus

Mammas gamle selskinnstøvler gjorde susen når man skal ut å gå en tur i -20 grader

Asgeir prøver seg som snømåker med svigerfars lue. Han fikk dessverre ikke prød snøfreser'n, for to av svogerne hans syntes den var for mosomt til å lånes bort.
Vi fikk besøk av to sjarmerende nisser på julaften - den ene dog med litt dårlig skjeggvekst (ikke så langt unna husbonden...)

Jeg lærte et nytt spill - Thurn and taxis - og vant 3 av 4 ganger :)
Min barndoms engel - denne lagde jeg (eller mulig Marianne, for mamma har to like) når jeg gikk i andre eller tredje klasse!
Lillebror trener på railing (eller hva det nå heter...)

Gange

Mulig jeg går rart, men effektivt er det! Forbi meg løper 2 asiatere. Jeg går ikke nærmere i detalj på land av fare for å fornærme noen. De løper nok for å rekke bussen, selv om det selvsagt bare er spekulasjon fra min side, og således en unødvendig Ludvigsen-fortelling-detalj, men nok om det. Poenget er at jeg alltid tar det ganske rolig når jeg skal krysse et gangfelt, for det er ikke vanlig å stoppe på gangfelt i Firenze. Forstå det den som kan. Så de to asiaterne benytte sjansen til å smette forbi. Og jeg gikk etter. Etter en stund slo det meg, de to anstrenger seg virkelig for å komme raskt avsted, mens jeg går helt vanlig. Og det pussig er at vi kommer oss like fort avsted. De har kanskje korte ben tenkte jeg, og forsøkte å sammenlikne deres hoftehøyde med min. Utfra mine høyst usikre beregninger så det ikke ut til å være så stor forskjell. Så jeg konkluderer rett og slett med at min høyst uvanlige gange må være veldig effektiv! Så der fikk dere det gange-mobbere!!

Det er kaldt!

Mange av dere, og meg selv inkludert, syntes det hørtes fint ut å skulle reise til litt varmere strøk - opp mot 10 grader er tross alt mye bedre enn -20. Dere som har tenkt den tanken, kan nå slutte å misunne meg. Her er det nemlig kaldt - veldig kaldt. Problemet er ikke at det er så kaldt ute, 6 grader ute er ok det, men jeg foretrekker å ha det varmere inne.

For å ta det første først. Etter en grusom flytur fra Wien igår kveld, kom jeg til min store glede og overraskelse trygt frem til Firenze. Jeg er egentlig ikke så redd for å fly, og har generelt tiltro til at flyet er godt i stand. Det jeg er redd for er skumle menn med langt skjegg. Og i går var det hele 5 slike menn foran meg på flyet. Ikke nok med det, de visket og sendte lapper med skumle beskjeder (jeg tror iallefall de var skumle). Og det som virkelig fikk meg til å svette var når en av disse mennene reiste seg for å gå på toalettet. Da byttet to av mennene plass for at nestlederen skulle få hviske litt med den antatte lederen. Så kommer domannen tilbake, og etter litt blikkontakt med nestlederen, og så et lite nikk fra lederen går nestemann på toalettet. Er det slik det skal ende tenkte jeg, i et Dash 8 fly på vei til Firenze. Hva vil jeg tenke på nå tenkte jeg. Hva passer seg som mine siste tanker? Mannen min selvsagt. Mannen min som har sendt kona si på et fly som skal kapres, og som selv sitter trygt hjemme i Norge, heldigvis. Mannen min, som er den aller beste! Men etter 1 time og 40 minutter med svetting lander vi. Så var de bare vanlige folk de og.

Endelig hjemme i leiligheten. Ikke noe strøm. Men handy som jeg er klarer jeg å vippe opp sikringen, og vips så er det strøm. Hva med varmtvann og fyring? Vann og leilighet varmes nemlig opp av gass. Jeg går ut på verandaen og sjekker. Trykk og temeratur på 0. Dårlig tegn. Etter innstrukser fra Asgeir (på telefonen) finner jeg bryteren for trykket og øker trykket opp til 1. Psss sier det - og vannet pipler ut overalt. Poff sier det - og alt blir mørkt. Filler'n. Jeg har lært at vann og elektrisitet sjelden er en god kombinasjon. Etter litt leting, og mer hjelp fra Asgeir finner jeg stoppekranen og får etter litt prøving og feiling stengt vannet. Det sluttet iallefall å renne ut vann etter en stund. Etter å ha nøye vurdert om jeg skal bruke den siste dospylingen på kvelden eller morgenen etter, bestemmer jeg meg for å slå til med en gang. Får heller sykle tissetrengt til skolen imorgen. Med 8 grader i en mørklagt leilighet legger jeg meg til å sove - med ull fra topp til tå. Jeg savner varme hus i Norge.

I ettermiddag var det en mann som fikset varmtvannsbeholderen, blant annet med hjelp av min hårføner - ting fryser vist her nede også. (sånn går det når italienerne er så intelligente at de har varmtvannsbeholderen på utsiden). Radiatorene går på full guffe - og jeg har etter 4 timer med oppvarming nådd 14 grader. På tide og ta av lua?

Den fine lua som Torgun har strikket

Endelig hjemme

Til alle dere som har fulgt spent med, og lurt på om jeg kom meg hjem, kan jeg nå meddele at jeg sitter trygt i godstolen foran peisen hjemme i furua (huset til mamma og pappa). Her har jeg sittet en god stund, og har tenkt å sitte her en stund til. Her er det nemlig veldig fint å sitte. Man får kaffen servert, sammen med godsaker av ulik fasong og smak. Deilig.

For de av dere som nå har oppdaget at dette bare handler om kona i familien, og igrunnen er mest interresert i husbonden, kan jeg melde at han er på jobb i Oslo, men kommer nok hjem til Undrumsdal i kveld. Jeg kan også nevne at blomstene fra blomsterbudet ikke var fra en hemmelig beundrer, men fra Telenor (for de av dere som var involvert i det).

Og for de av dere som ønsker å vite mer om ferden hjem fra et snøkledd Firenze, kan jeg nevne at det var en lang reise. Jeg fikk ordnet taxi, eller det vil si Asgeir fikk ordnet taxi. Men når vi (Ingvild som jeg studerer med og jeg), hadde kommet oss til flyplassen viste det seg at det var ikke så mye brøytemannskap der heller, så noe flyavgang kunne vi se lenge etter. Etter mye venting i Firenze, ble det klart at vi måtte til Roma. Så var det buss til Roma og mer venting der. Etter et hastestopp i Munchen, kom vi til Norge - 11 timer forsinket. Gleden over å være i fedrelandet var stor - og gleden over å flate ut i seng enda større.

Nå ser vi frem til noen rolig uker hjemme i fedrelandet, og ønsker alle våre lesere en riktig god jul!

Snø

Det er kommet snø til Firenze, og alt er kaos. Morsomt sier du, tragisk sier jeg. Eller tragikomisk er jeg villig til å si. I denne byen kommer det vanligvis ikke snø, men et år innimellom hender det at det daler litt hvitt fra himmelen. Nå ligger snøen. Jeg har akkurat kommet meg hjem - gått i 1 time. Ingen taxi vil kjører lenger. Og dette skulle liksom være en litt hyggelig kveld hvor jeg kunne slappe av og nyte at eksamen endelig er ferdig for denne gang - og at jeg skal hjem til fedrelandet. Og det er igrunnen en del av problemet. Jeg skal reise til flyplassen kl 5 i natt. Og dit går det kun taxi herfra. Hmm. Asgeir, som sitter trygt og godt hjemme i Norge forsøker å være så behjelpelig han kan, og har fått ansvaret for å forhandle med Firenzes taxisentral. Med det er ikke så lett når ingen vil love å kjøre taxi i natt. Ring i natt sier de. Jeg skal hjem sier jeg.

Vi får se hva som skjer. Nå skal jeg få meg noen timer på øyet. Så får vi se hva som skjer med snøen i en by som ikke eier brøytebiler...