mandag 28. september 2009

Elba

Da har endelig jeg (Asgeir) også fått lov til å lage et blog-innlegg! Vi er så heldige at familien som vi leier leilighet av har et lite feriehus på Elba som vi kan få låne gratis, så for en drøy uke siden reiste vi på tur for å sjekke ut dette. Det er lille rosa huset som dere kan skimte under kirketårnet. Lite, men for en helg trenger man ikke så mye plass!
Elba er en liten, frodig og veldig flott øy på vestkysten av Toscana. Egentlig er mesteparten av øya et stort fjell, så når man skal komme seg frem på øya blir det mye opp og ned. Og da er sykkel det perfekte fremkostmiddel! Så på lørdagen pakket vi sekkene og satte oss på syklene. Målet var Fetovaia, en liten landsby sørvest på øya med en flott strand.

Siden Marciana hvor vi bodde ligger forholdsvis høyt opp, nesten 400 meter, så hadde vi en behagelig start på turen, og etter noen forholdsvis greie kilometer på sykkelen kom vi frem til Fetovaia hvor vi tok et bad og slappet av på stranda i noen timer før turen videre.
Etter pausen på stranda var det en hard etappe som ventet oss. Mye opp og ned før vi kom frem til Marciana Marina, havnen nedenfor Marciana. Fra marinaen var riktignok bare 9 kilometer igjen til Marciana, men i løpet av de kilometrene skulle vi klatre hele 380 meter. Men vi tok fatt med godt mot, og ikke så lenge etter kunne vi parkere syklene ved bilen og gratulere hverandre med god innsats.
For dere som liker å sykle så er sykkelferie på Elba noe som anbefales på det varmeste.
Det var en helt fantastisk opplevelse, og selv om det er mye opp og ned så er det få stigninger som er skikkelig harde!

Etter en flott dag på sykkelen var det herlig å avslutte dagen med å spasere rundt i de koselige gatene i Marciana og å spise herlig mat på stedets osteria, Osteria delle Noce. Denne plassen anbefales også på det varmeste: servicen var glimrende og maten likeså!
De av dere som fulgte litt med i historietimene på skolen vil nok huske at Napoleon hadde et par opphold på Elba, og det kommer frem her og der.
Blant annet i et flott maleri på en av husveggene.



1 kommentar:

  1. Nå har det gått lang tid siden sist.
    Vi i familien har begynt å tenke på hvordan onkel og tante i Italia egentlig har det. Vi har altså ikke glemt dere, selv om det kanskje kan virke sånn.
    Så skal de sies at vi har prøvd å sende sms på deres norske nummer, men det funker kanskje ikke lenger...? Har dere noe numero italieno?

    Fint å følge dere på bloggen!

    Hilsen fra familien Askjer i Oslo

    SvarSlett