Endelig hjemme

Til alle dere som har fulgt spent med, og lurt på om jeg kom meg hjem, kan jeg nå meddele at jeg sitter trygt i godstolen foran peisen hjemme i furua (huset til mamma og pappa). Her har jeg sittet en god stund, og har tenkt å sitte her en stund til. Her er det nemlig veldig fint å sitte. Man får kaffen servert, sammen med godsaker av ulik fasong og smak. Deilig.

For de av dere som nå har oppdaget at dette bare handler om kona i familien, og igrunnen er mest interresert i husbonden, kan jeg melde at han er på jobb i Oslo, men kommer nok hjem til Undrumsdal i kveld. Jeg kan også nevne at blomstene fra blomsterbudet ikke var fra en hemmelig beundrer, men fra Telenor (for de av dere som var involvert i det).

Og for de av dere som ønsker å vite mer om ferden hjem fra et snøkledd Firenze, kan jeg nevne at det var en lang reise. Jeg fikk ordnet taxi, eller det vil si Asgeir fikk ordnet taxi. Men når vi (Ingvild som jeg studerer med og jeg), hadde kommet oss til flyplassen viste det seg at det var ikke så mye brøytemannskap der heller, så noe flyavgang kunne vi se lenge etter. Etter mye venting i Firenze, ble det klart at vi måtte til Roma. Så var det buss til Roma og mer venting der. Etter et hastestopp i Munchen, kom vi til Norge - 11 timer forsinket. Gleden over å være i fedrelandet var stor - og gleden over å flate ut i seng enda større.

Nå ser vi frem til noen rolig uker hjemme i fedrelandet, og ønsker alle våre lesere en riktig god jul!

Snø

Det er kommet snø til Firenze, og alt er kaos. Morsomt sier du, tragisk sier jeg. Eller tragikomisk er jeg villig til å si. I denne byen kommer det vanligvis ikke snø, men et år innimellom hender det at det daler litt hvitt fra himmelen. Nå ligger snøen. Jeg har akkurat kommet meg hjem - gått i 1 time. Ingen taxi vil kjører lenger. Og dette skulle liksom være en litt hyggelig kveld hvor jeg kunne slappe av og nyte at eksamen endelig er ferdig for denne gang - og at jeg skal hjem til fedrelandet. Og det er igrunnen en del av problemet. Jeg skal reise til flyplassen kl 5 i natt. Og dit går det kun taxi herfra. Hmm. Asgeir, som sitter trygt og godt hjemme i Norge forsøker å være så behjelpelig han kan, og har fått ansvaret for å forhandle med Firenzes taxisentral. Med det er ikke så lett når ingen vil love å kjøre taxi i natt. Ring i natt sier de. Jeg skal hjem sier jeg.

Vi får se hva som skjer. Nå skal jeg få meg noen timer på øyet. Så får vi se hva som skjer med snøen i en by som ikke eier brøytebiler...

Husmann

Tenkte jeg skulle benytte anledningen til å skryte litt av mannen min sånn i all offentlighet. Jeg har nemlig en helt fantastisk mann. Han er fantastisk på mange måter, men idag tenkte jeg å nevne en helt bestemt ting - husmannen Asgeir! Jeg har nemlig en mann som vasker klær, handler mat, lager frokost, lager middag, baker brød, ja i det store og hele gjør alt det som trengs i hverdagen. Og det gjør han for at kona skal få mest mulig tid til å studere - er ikke det snilt?

Men det blir vel min tur en gang her i livet også - nå nyter jeg å ha en husmann!

Advent i Firenze

Nå er juletreet på plass i stua, julekakene er bakt, og julemusikken har inntatt tivoliradioen. Vi gleder oss til jul!

For å markere vår første advent sammen under samme tak, og få litt julestemning her i sør, ville vi (mest kona) ha et "jultre" i stua. Forrige søndag dro husbonden ut i skogen for å finne et passende tre. Han kom tilbake med mange fine greiner, einerbærkvaster og kongler i ulike fasonger. Etter litt leting har vi også funnet noen fine hjerter, den gjennomsnittlige italiener synes (etter butikkutvalget å dømme) at jo mer dillete jo bedre, og det synes igrunnen ikke jeg. Men nå synes vi at vi har fått oss et riktig så fint tre i stua vår.

På torsdag kom vi forbi en butikk med noen veldig fine kakebokser i vinduet. Jeg ville inn å kjøpe, Asgeir ville hjem. Etter å ha kommet meg inn i butikken, funnet ut at den mellomste boksen kostet bare 40 kr, og samtidig sjekket ut at lommeboken var tom, forsøkte jeg på stotrende italiensk å finne ut om man kunne betale med kort. Damen bak disken ville ikke forstå, så etter litt tid måtte mannen hentes. De tok ikke kort. Etter å ha inngått et kompromiss med husbonden kunne vi gå å ta ut penger for å kjøpe boksene. Haken for meg var at jeg lovet å fylle den opp.

Så igår kveld var det bakekveld. Jeg skulle bake sjokolade-og-havre kjeks. 0.5 dl er dessverre et så sjelden syn at jeg av gammel brødvane trodde det var 0.5 l. Etter å ha helt nesten 2 dl opp i røra skjønte jeg at det var noe galt. En 4 dobling av deigen var det hverken sjokolade eller nøtter til, så da var det bare å begynne på nytt! Sjokoladekjeksene ble heldigvis ferdig akkurat til "Nytt på nytt".

Men man kaster jo ikke mat, og deig er jo strengt tatt mat (om det ikke er mye oppdragelse jeg har fått med meg, så har jeg iallefall fått med meg det). Så da var det å benytte kreativiteten. Litt ekstra mel og havregryn og litt annet godt - og vips så ble det noen havrekjeks, eller rettere sagt ganske mange havrekjeks. Da var det jo flaks at jeg hadde kjøpt en kakeboks til (hadde nemlig lurt med meg en til...).

Så nå koser vi oss med havrekjeks med brunost, sjokoladekjeks og julemusikk, og bare venter på å komme hjem til jul for å treffe familie og venner igjen. Selv om det kommer nok til å bli et kuldesjokk - idag viste gradestokken 18 grader kl 12!

Det koster å være ærlig!

"Ærlighet lønner seg" har jeg blitt opplært til, men etter å ha bodd tre-fire måneder i Italia så begynner jeg jammen å lure. Kjersti og jeg er noen av de særdeles få personene i dette landet som leier av noen som faktisk har tenkt å oppgi leieinntektene til myndighetene. Dette er vi selvsagt glad for, men at det skulle være så vanvittig dyrt å være ærlige, det hadde vi ikke trodd!

Vi må selvsagt ha en kontrakt. Denne er temmelig omfattende, men akkurat det er ikke så ille. Men det som er ille er at denne må registreres hos myndighetene, noe som er langt fra gratis. Neida, det koster derimot 2% av årlig leiesum + 125 NOK per 100 linjer kontrakten består av!!! Tilsammen koster det da altså 268 Euro = ca. 2200 kroner å registrere kontrakten vår, noe som Kjersti og jeg må betale halvparten av. OK, tenkte jeg da. Litt teit at de gjør det så vanskelig og dyrt å være ærlig, i og med at de sliter med mye svart utleie her til lands. MEN, DET STOPPER IKKE DER. Det er ikke nok å registrere kontrakten en gang og betale for dette, man må faktisk betale 2% av årlig leie ( for vår del ca 1400 NOK) per år så lenge kontrakten gjelder. Og ikke nok med det, bestemmer man seg for å avslutte kontrakten, så må man betale da også. Men da har de vært rause nok til å redusere beløpet til 1% av årlig leie!

Alt dette er altså det man må betale kun for å få lov til å betale skatt - som er på et såpass hyggelig nivå som 40% av leieinntektene!

Så selv om jeg fortsatt er glad for at vi har en ærlig utleier, så begynner jeg å forstå hvorfor det ikke er så mange som gjør det!

Grillfest og Visdomsord

En kjapp liten oppdatering fra Firenze. Etter å ha tilbrakt forrige helg i Norge har vi denne helgen slappet av i Firenze. Det vil si, i går tok vi turen ut av Firenze til et landsted i Pistoia. En av mine medstudenter arrangerte grillfest. Med en argentiner til å traktere grillen, og en ire (som ikke har stort gjort annet enn å grille siden han forlot bleiestadiet) til å forberede maten ble det en super grillfest. I dag har vi slappet godt av, deilig med en dag helt fri!

Vi kan nå melde om at svineinfluensatiltakene har kommet til Firenze også. Biskopen i den Episkopale kirken har kommet med et par liturgiske endringer. For det første må man nå bukke i stedet for å håndhilse når man ønsker hverandre "Guds fred", og for det andre så er det nå valgfritt om man vil ha vin til nattverden eller ikke. Her nede må man nemlig enten drikke av samme kalken som alle andre eller dyppe. Vi synes kanskje at det ville vært et bedre tiltak å be alle om å dyppe brødet i stedet for å drikke av kalken, men det synes altså ikke biskopen. Så i dag har vi hatt nattverd bestående av bare brød, men presten kunne forsikre oss om at det var gyldig likevel:)

Ellers så er det kanskje mange av dere som har ventet på flere visdomsord fra COOPs tørkepapir, og her kommer november-sitatet: "Se accendi una lanterna per un altro anche la tua strada ne sarà illuminata" som altså betyr noe slikt som "Dersom du tenner et lys for en annen, så vil det lyse opp også din vei". Det er jo noe for en hver å ta med seg inn i en ny uke!

Besøk, sykdom og bursdag!

Her kommer en kjapp liten tilstandsrapport. I helgen har vi hatt besøk av Pål og Olav, det var veldig hyggelig. Det som var mindre hyggelig var at kun et par timer etter at de hadde kommet måtte fruen i huset hjem - feberen tok overhånd. Så da var det bare å kose seg i senga resten av helgen. Ikke akkurat som planlagt. Jeg får spare sightseeing til neste besøk. Men Asgeir tok ansvar og viste gutta litt rundt (men, som den omsorgsfulle mannen har er var han endel hjemme og pleiet sin syke kone også).

Hurra! På søndag hadde mannen i huset bursdag - kan vel ikke akkurat si at den ble feiret med brask og bram, men kake ble det iallefall - til slutt. Det vil si, så lenge stekt kakedeig defineres som kake. Som sagt så var fruen i huset litt febersyk, men bake kake syntes jeg at jeg måtte. Etter å ha laget røra, helt den over i formen og sjekket at temperaturen på oven var riktig måtte jeg legge seg litt. Jasså - så man må sette kaken inn i ovenen for at den skal steke - jaha. Etter litt tid innså jeg at kaken stod på benken. Inn i ovnen med den. Og, som den drevne kakebakeren jeg er, tok jeg en titt på klokka. En stund senere våknet jeg og så jeg igjen på klokka. Hadde selvsagt glemt når jeg satte inn kaka. Så det var nok best å ta en titt. I ovnen var det mørkt. Filler'n. Timeren på oven hadde gått til null. Mulig det var den lyden jeg våknet av. Men hva gjør vi nå? Det store spørsmålet er; hvor lenge til må kaka steke. Ovnen skrus på igjen og jeg håper på det beste. Jeg slapper kanskje litt for godt av - for plutselig lukter det veldig brent kake. Vel, vel, det ble iallefall kake. Og høflig som min mann er, påstod han at den smakte godt. Jeg var så forkjøla at jeg smakte ingenting.

Men jeg kan melde at jeg er adskillig bedre idag. Smakssansen har kommet tilbake (tyrkispepper smaker iallefall tyrkiskpepper) og jeg trenger bare å snyte meg et par ganger i timen. Topp i disse eksamenstider!

Oppdragelse på tørkepapir!

COOP her i italia har fått for seg at det er en god ide å drive oppdragelse/spre livsvisdom via tørkepapir, og det synes vi er et så godt påfunn at det er verdt et lite blogginnlegg.

På bildet står det følgende: "Quando ti parla un anziano, prestagli tutta l'attenzione che puoi. Imparerai sempre qualcosa e rederai lui felice di essere ascoltato" som betyr noe sånn som: "Når en gammel snakker til deg, gi ham hele din oppmerksomhet. Du vil alltid lære noe og han vil bli glad fordi du ville høre på ham"

Mer av COOPs tørkepapir-oppdragelse vil følge de neste ukene, så følg med!

Brødbaker'n

Varmt, nybakt brød med brunost på er noe av det beste jeg vet, men i det siste har det blitt lite brød. Men etter en passe lang og ganske kjedelig dag på skolen kom jeg hjem til en deilig overraskelse: nybakt brød. Det er mannen sin det!

NRK - noen over, noen ved siden?

NRK. Jeg simpelthen elsker NRK. På NRKs nettsider kan man finne noe for enhver smak. Min smak er nyheter og fredagsunderholdning. Fordelen med NRK er at det trenger ikke være nyhetstid for å se på nyheter. Det trenger ikke engang å være fredag for å se fredagsunderholdning. Og kremen av kremen: man trenger ikke være i Norge for å se norsk tv. De siste dagene har jeg vært hjemme alene, min mann har forlatt meg til fordel for fedrelandet. (Trodde konkurranse med fedrelandet skulle være lett match, men den gang ei). I slike stunder er det supert med tv. Norsk tv. Og med et geni av en mann og statskanalen over alle statskanaler, NRK, kan jeg se norsk tv på tv. Ja, på tv. Vi har nemlig en kabel som omgjør tvskjermen til dataskjerm, og vips så strømmer Einar Lunde utover stua. Supert. På mandag hadde jeg Jon Almås på besøk - det var også veldig hyggelig. Dette var min lille hyllest til NRK.

Elba

Da har endelig jeg (Asgeir) også fått lov til å lage et blog-innlegg! Vi er så heldige at familien som vi leier leilighet av har et lite feriehus på Elba som vi kan få låne gratis, så for en drøy uke siden reiste vi på tur for å sjekke ut dette. Det er lille rosa huset som dere kan skimte under kirketårnet. Lite, men for en helg trenger man ikke så mye plass!

Elba er en liten, frodig og veldig flott øy på vestkysten av Toscana. Egentlig er mesteparten av øya et stort fjell, så når man skal komme seg frem på øya blir det mye opp og ned. Og da er sykkel det perfekte fremkostmiddel! Så på lørdagen pakket vi sekkene og satte oss på syklene. Målet var Fetovaia, en liten landsby sørvest på øya med en flott strand.

Siden Marciana hvor vi bodde ligger forholdsvis høyt opp, nesten 400 meter, så hadde vi en behagelig start på turen, og etter noen forholdsvis greie kilometer på sykkelen kom vi frem til Fetovaia hvor vi tok et bad og slappet av på stranda i noen timer før turen videre.

Etter pausen på stranda var det en hard etappe som ventet oss. Mye opp og ned før vi kom frem til Marciana Marina, havnen nedenfor Marciana. Fra marinaen var riktignok bare 9 kilometer igjen til Marciana, men i løpet av de kilometrene skulle vi klatre hele 380 meter. Men vi tok fatt med godt mot, og ikke så lenge etter kunne vi parkere syklene ved bilen og gratulere hverandre med god innsats.

For dere som liker å sykle så er sykkelferie på Elba noe som anbefales på det varmeste.

Det var en helt fantastisk opplevelse, og selv om det er mye opp og ned så er det få stigninger som er skikkelig harde!

Etter en flott dag på sykkelen var det herlig å avslutte dagen med å spasere rundt i de koselige gatene i Marciana og å spise herlig mat på stedets osteria, Osteria delle Noce. Denne plassen anbefales også på det varmeste: servicen var glimrende og maten likeså!

De av dere som fulgte litt med i historietimene på skolen vil nok huske at Napoleon hadde et par opphold på Elba, og det kommer frem her og der.

Blant annet i et flott maleri på en av husveggene.

Verdens beste snop

Tenkte bare jeg skulle skryte litt av den flinke mannen min! Som alle andre land i verden: Italienere har elendig snopsmak - hvor er den salte lakrisen? Så når Asgeir skulle hjem til Norge i forrige uke fikk han streng beskjed om å ta med litt lakris ned til den lakrisunderernærte kona si. Og til venstre (ja til venstre) kan dere se utvalget han kom hjem med - perfekt! Så da har jeg lakris iallefall en uke til.... Spørsmålet er bare hvem skal spise opp de ekle kloakkslammene eller de rosa fiskene? For ikke å snakke om de skikkelige vonde bananbøllene - Susanne du må nok ta turen sporens straks!

Et lite stykke Norge

Italienere kan dessverre ikke bake brød. Og det som verre er: de selger ikke gjær! Så det har vært litt dårlig på brødfronten siden vi kom hit til utlendigheten.
Men med gjær tilsendt av mor fikk jeg idag endelig bakt brød. Og med brunost importert av Asgeir ( som var en tur i Norge i uken som var), ble det et fortreffelig måltid om jeg skal si det selv. Ser frem til flere gode brødstunder!

Så vet dere det!

Tatt i betrakning antall lesere på denne bloggen antar jeg at én etterspørsel er nok til at etterspørselen er "stor nok". Jeg kan derfor med brask og bram avsløre at det faktisk ikke trengs flere enn 23 personer for at sannsynligheten for at to av de har bursdag på samme dag er høyere enn 50 %! Med andre ord ikke flere enn det er på et gjennomsnittlig kaffeslabras i familien Ludvigsen! Så vet dere det!

Er all lærdom nyttig?

Jeg har fått endel spørsmål om hva jeg studerer, og om det er noe vits i å studere enda mer. Vel, her er en liten smakebit av hva jeg holder på med om dagen, så kan dere bedømme selv om det er vits å studere mer:

"Vis at enhver (rasjonell) preferanse relasjon, som er homotetisk, continuerlig og monoton kan bli representert ved en nyttefunksjon som er homogen av grad en."

og:

"Hvor mange personer må man være i et rom for at sannsynligheten for at minst 2 av personene har samme bursdag er større en 50%"

Sånn om noen tilfeldigvis skulle være interrestert.

(fasit kan legges ut neste uke om etterspørselen er stor...)

Fiorentina - Liverpool!

Etter at det ble klart at Fiorentina kom seg til Champions League bestemt vi oss for at vi som gode Firenze borgere skulle se iallefall en kamp. Og med Liverpool i gruppa var klart hvem den ene kampen vi iallefall skulle se var. Etter litt leting på nett fant vi (les: Asgeir) ut når billettene ble lagt ut, og idag troppet Asgeir opp på billettkontoret - og en liten time etterpå hadde han 2 billetter til Fiorentina- Liverpool! Fin, fint!

Til etterfølgelse i mange andre sammenhenger: for å øke fotballinteressen blant den kvinnelige delen av befolkningen får kvinner rabatt på fotballkamper - genialt!

Leiligheten

Dette er vår residens. Kanskje ikke akkurat sånn vi ville valgt å ha det om vi hadde innredet det selv, men sammenliknet med hvordan andre bor er vi veldig fornøyd. Satser på at vi etterhvert får satt vårt eget preg på leiligheten.
Dette er stua vår og asgeirs kontor...


...kjøkkenet...

... det fabelaktige gå-i-skapet (der det er masse plass!!)...
... og badet.

Cinque Terre

Torsdag i forrige uke var vi klare for nok en helgetur til havet - denne gangen vestkysten. Riomaggiore var målet - en liten landsby som ligger i det UNESCO beskyttede Cinque Terre området. 5 landsbyer som ligger i en fjellskråning ved kysten, linket sammen av fine turstier og tog. Det tar ca 5 timer å gå fra den ene ende til den andre. Et utrolig fint område. Landsbyen vi bodde i lå i en skikkelig bratt skråning med hus malt i alle regnbuens farger liggende tett i tett. Så tett og så bratt at jeg tror de alle lente seg litt mot hverandre - så om et hus faller sammen så ser det ikke bra ut for resten. Torsdagen ble tilbrakt på stranda i Riomaggiore - deilig med nok et sjøbad.

På fredagen tok vi i bruk apostlenes hester og svettet oss opp og fram på stien til Manarola og videre til Corniglia, hvor vi måtte opp 382 trapper før vi kom opp til byen. To fine byer med masse sjarm. På vei tilbake fant vi oss noen klipper nesten for oss selv og nøt et avkjølende bad i krystallklart vann.

Lørdag var det tid for Monterosso al Mare og Vernazza, og tid for å ta i bruk et nytt fremkomstmiddel: tog. Monterosso med sine mange strender var litt oversvømt med turister, mens Vernazza var full av sjarm. Turen mellom Vernazza og Corniglia foregikk igjen på apostlenes hester. I stekende sol svettet vi oss opp og ned og opp igjen. Vel tilbake i Riomaggiore etter en liten togtur var det igjen tid for å avkjøle legemet.

Altså: med fantastisk utsikt til havet, de sjarmerende landsbyene og de grønne fjellsidene der det gjøres et tappert forsøk på å dyrke vindruer og andre grønnsaker, har vi sneglet oss rundt i Cinque Terre. Bare avbrutt av et bad i ny og ne - viktig å holde kroppstemperaturen i balanse. Hit vil vi tilbake!

På hjemturen tok vi en kjapp tur innom det skjeve tårnet i Pisa - så har vi sett det også. Må vel si at det var skuffende rett...

Tilbake til studentlivet

Mandag 24. August var det oppstart for økonomene - som selvsagt begynte noen dager før resten. Introduksjon til det meste og italiensk kurs stod på programmet første uka. Det som skulle være et begynnerkurs i Italiensk viste seg å være alt annet enn ett begynner kurs! Etter å ha gjort det helt klart at dette kun var et kurs for de som var begynnere, og at det var unødvendig for de som kunne en del italiensk fra før å være der var det helt slutt på alt som helt engelsk. Resten av de tre time gikk alt på italiensk - og vi gjorde sånne morsomme øvelser som: lytt til en avansert samtale på en bar (med musikk i bakgrunnen) mellom 4 personer og svar på spørsmål om hvem som er venner med venn og hvem som arrangerer festen; eller lag en samtale knyttet til følgende bilder: en mann på venteværelset til en doktor, to personer på en bar, en gutt på skolen. Vel, når man ikke kan annet enn ciao og grazie blir det relativt korte og innholdsløse samtaler. Når ingen ord blir oversatt til engelsk lærer man heller ikke så mange nye, så italienskkurs ble raskt et avsluttet kapittel for fru Næss Torstensen! Men satser på å lære litt sånn underveis. Med god hjelp av Asgeir kan jeg nå i alle fall tallene - ikke dårlig det for en økonom!

Ancona

Etter å ha satt fra oss alle tingene i leiligheten, tatt en tur på IKEA og kjøpt inn litt ting og tang, satte vi kursen mot Ancona torsdag 20. august. Ancona er en havneby på østkysten, og er ikke akkurat kjent som noen turistmagnet. Men de har et universitet i byen som for noen år siden huset blant annet den flittige studenten Asgeir. Så tiden var inne til å friske opp noen minner - og for å vise kona litt av området rundt Ancona (som hun selvsagt har sett uttalige bilder av og hørt minst like mange historier om). Deler av byen var litt preget av verftsindustrien som holder til der, men sentrum var veldig rolig og koselig med mange hyggelige spisesteder. Men det er området rundt som er mest severdig! En liten busstur og noen minutters gange ned bratte fjellsider, og vips så befinner du deg på noen fantastiske strender - nesten helt uten turister. Det var der vi tilbrakte det meste av dagene - for i ca 35 grader er det i vannet man ønsker å være. Deilig å føle at man har litt ferie!

Destinasjon: Firenze

Da er den en uke siden vi la ut på den lange og varme turen ned til Firenze, og det er vel på tide med en bloggoppdatering. Ganske så fullastet la Saaben i vei, klar for å vise seg fram på autobanen. Allerede på Horten-Moss ferja hadde vi vårt første uhell: GPS’en streika. Etter å ha tømt oss for det vi hadde av norske penger på grensa lå Sverige for våre føtter. Noen timer senere inntok vi Trelleborg, og prøvde å finne et sted å spise. Det viste seg å være vanskeligere enn forventet. Bortsett fra noen mildt sagt shabby kebab sjapper var det ingen ting som var åpent kl åtte på kvelden. Men heldigvis var det noen driftige folk på et vertshus som holdt åpent litt lenger for vår skyld - fine folk! Etter en runde med GPS fiksing (Mobilt brebånd, pc og Asgeir er fint å ha), kjørte vi om bord på ferja av tvilsomt fabrikat til Rostock. Mens mannen i familien sov godt hele natten lå kona og hørte etter mistenkelige lyder. Til min (Kjersti) store glede, og delvis også overraskelse kom vi over til kontinentet uten å gå ned med mann og mus.

Med Hafruen av Camilla Läckberg dundrende ut av høytalerne, suste vi gjennom Tyskland. Og Østerrike. I nord Italia tok vi kvelden på et veldig sjarmerende hotell. Deilig med en natt på landjorda. Så var det tid for sjarmøretappen - eller det vi trodde skulle vi sjarmøretappen. Gradestokken krøp sakte oppover jo lenge sør vi kom. 37 grader i bil uten air condition er ganske varmt. Og varmere skulle det bli. Det var ikke et helt ukjent fenomen, bilen hadde ”dauet” litt tidligere på turen også, men kun i et kort sekund. Men når vi skulle betale for oss på autostradaen for å kjøre av til Firenze var bilen lite villig til å flytte på seg. Men med litt rusing fikk Asgeir gliset i gang. Passe svette i toppen fortsatte den intense GPS navigeringen. Vi fikk kjørt noen kilometer nærmere byen før bilen satte i gang igjen med å ”daue”, og nå for annenhver meter. Plutselig sa det stopp: da stod vi i en sving og sperret en del trafikk. Vi fikk til slutt lirket bilen 2 meter til siden, slik at andre biler kom seg forbi. Etter å ha klødd seg litt i hodet noen minutter prøvde vi på nytt - bilen startet. I tilfelle problemet hadde noe å gjøre med at motoren var for varm satte vi for sikkerhets skyld på vifta i bilen på det varmeste og på fullt. Når gradestokken viser 37 er det unødvendig å fortelle at vi svettet oppover. Etter en meget interessant GPS rute, kom vi endelig fram. Klissvåte av svette møtte vi utleieren. Ei skikkelig hønemor! Men leiligheten er super, så litt kakling skal vi alltids takle.

Vi er altså vel fremme, klare til å starte vårt nye liv i Firenze.

Nå er vi gift!

Nå er vi endelig gift, og det er helt fantastisk! Vi hadde en veldig fin dag sammen med familie og venner, en dag som vil være et flott minne gjennom livet! Vi klarte, synes vi selv iallafall, å være tilstede og nyte dagen.

Livet som nygift er veldig bra, og vi ser nå frem til å slå oss ned i Firenze og få skikkelige hverdager sammen.

(Bildet er tatt av fotograf Tomaszewicz)

Vi vil feire mer!

Derfor inviterer vi de som har tid og lyst til grilling på hytta til brudens familie på Nøtterøy lørdag 4. juli. Det kommer til å være åpen hytte fra kl 13 og utover. Vi sørger for griller, tilbehør (som salat, potetsalat, ketchup, sennep o.l.), drikke og kaker. Men det er fint hvis hver enkelt kan ta med det de vil grille.

Hytta ligger ikke så veldig langt fra sjøen, så det kan være lurt å ta med badetøy!

Veibeskrivelse finner dere her:

http://www.gulesider.no/kart/#lat%3D6564583.06191%26lon%3D584785.72854%26zoom%3D11%26layers%3DB0000%26id%3Da_446749%26offset%3D0%26tab%3Daddress

Ønskeliste

For de av dere som har tenkt å gi oss en gave, men ikke er oppfinnsomme nok til å komme på noe på egen hånd, har vi her laget en liten oversikt over hva vi ønsker oss til bryllupet. Når det er sagt så vil vi bli veldig glad for alle som er lite oppfinnsomme og benytter seg av de forslagene som finnes her!

Selvfølgelig har vi en del kjedelige ønsker (i følge brudgommen). De finner dere hos GlasMagasinet eller på www.bryllupslisten.no (passord:næsstorstensen).

Andre (gøyere) ønsker:

• 2 x sykkelstativ for bil (takmontering, lastebøyler har vi:)
• Fiskestang for ferskvannsfiske
• Oppladbar drill
• Penger - som mange av dere vet så skal vi flytte til Firenze knappe 2 måneder etter bryllupet, og det er begrenset hvor mye vi kan ta med oss ned dit. Samtidig vil det være en hel del ting vi vil trenge som nyetablerte i Firenze, og penger står derfor høyt på ønskelista.
  

Bryllupsfesten

Bryllupsfesten finner sted på/i (vi er ikke enige..) Gimle Selskapslokaler, på Nøtterøy (kl 17.00). Her finner dere kart til Gimle, for de av dere som ikke vet hvor det er: www.gulesider.no/kart/#lat%3D6569615.1708%26lon%3D580645.95101%26zoom%3D14%26layers%3DB0000%26q%3DKirkeveien%252022%2520%25E2%2580%2593%25203120%2520N%25C3%25B8tter%25C3%25B8y%26offset%3D0%26tab%3Daddress

Kirke

Vi fikk til slutt bestemt oss - vielsen skal finne sted i Undrumsdal kirke (kl 14.00). De av dere som er litt usikre på hvor kirken i U-dalen ligger kan laste opp kart her: www.gulesider.no/kart/#lat%3D6582686.6346%26lon%3D578106.32915%26zoom%3D15%26layers%3DB0000%26q%3Dundrumsdal%2520kirke%26offset%3D0%26tab%3Daddress
Det er ca. 15 minutters kjøretur fra Tønsberg.

Bryllupet vårt

3. juli 2009 er den store dagen i våre liv! Da skal vi bli herr og fru, og det skal feires med brask og bram! På denne siden vil du etterhvert kunne finne nyttig informasjon om bryllupet vårt, for deg som skulle være interessert i det.